"De er sterkere enn vi tror!" : en kvalitativ studie av hvordan barnehagen kan arbeide for å fremme resiliens hos flyktningbarn i Norge

Abstract

Formål og problemstilling Formålet med min studie har vært å få et dypere innblikk i hvordan barnehager i Norge kan arbeide for å fremme resiliens hos flyktningbarn. I min studie har jeg vært ute etter pedagogers tanker og erfaringer om hvilke omstendigheter som forårsaket at barna og familiene deres ble nødt til å flykte fra hjemlandet sitt, og hvilken risiko dette har medført for barna. Jeg har også sett på hvilke faktorer som har gitt denne utsatte gruppen barn beskyttelse. Problemstillingen jeg har arbeidet med er: Hvordan kan norske barnehager arbeide for å fremme resiliens hos flyktningbarn? Metode Som metode for innsamling av data for min oppgave, har jeg valgt å bruke kvalitative intervju. For best å kunne svare på problemstillingen, og for å få informanter som var kvalifisert til å svare på spørsmålene mine, så jeg det som nødvendig å gjøre et strategisk utvalg. Det strategiske utvalget ble gjort på bakgrunn av informantenes kompetanser og erfaringer. Jeg valgte å bruke dybdeintervju slik Tjora (2013, s. 104) beskriver dem, noe som gav rom for en mindre strukturert samtale, slik at jeg på best måte kunne få fatt i informantens subjektive erfaringer, tanker og refleksjoner med temaet. Transkripsjonen av intervjuene skjedde fortløpende, og ble det primære datamaterialet for oppgaven. Resultater Krig, terror, forfølgelse på grunn av feil tro i feil land eller sult ble oppgitt som risiko fra flukten. Risikoene de møtte i den norske barnehagen var å få innpass i en ny kultur, møte med et nytt språk og traumene fra de tidligere hendelsene. Beskyttelsesfaktorene barna kunne ha bruk for var mange, og jeg valgte å presentere de i forskjellige kategorier. Flyktningbarna dro nytte av beskyttelse i nettverket de var en del av, familien, vennskap med de andre barna i barnehagen og personalet i barnehagen. Flyktningbarna kunne også dra nytte av mer iboende eller tillærte beskyttelsesfaktorer, som å lære seg norsk, inneha et mildt temperament eller være sosialt anlagt. Flyktningbarna dro også nytte av beskyttelse i tro og kultur.