Flomtunnel ved Sarpsfossen

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke flomavledningskapasiteten og innstrømningsforholdene til planlagt og eksisterende kraftverk gjennom modellforsøk og supplerende teoretiske beregninger.For skalering av modeller er det utvikla en rekke modellover. Valg av modellov avhenger av hvilke krefter som vil være dominerende. I denne typen modellforsøk dominerer tyngdekrafta og treghetskrefter. I slike tilfeller er Froudes modellov mest egna og det er den som ligger til grunn for skaleringa i dette modellstudiet. For å oppfylle betingelsene for Froudes modellov og samtidig passe inn i laboratoriet er modellmålestokken valgt til 1:45.Strømningsbildet i elva er urolig på alle vannføringer og preges av forhold oppstrøms i elva. Ved økende vannføring blir strømninga mer uryddig. Det viste seg å være krevende å utforme inntaksområdet til det nye kraftverket. En rekke modifikasjoner måtte til før en akseptabel løsning kunne presenteres. Avrunding av skarpe kanter og fjerning av masser ga roligere innstrømningsforhold. Det viste seg også at det var nødvendig å vri retningen på inntaket slik at orienteringa ble omtrent som for Sarp 1. Forsøk med heving av driftsvannstand ga klart bedre innstrømningsforhold.Utfordringene knytta til utforming av inntaksområdet til Sarp 2 førte til at den første delen av studiet tok mye lenger tid enn planlagt. Med den tidsrammen som var satt for denne masteroppgaven var det derfor ikke mulig å få kjørt mer enn innledende forsøk for flomtunnelen. I disse forsøkene ble kapasitetskurver tegna, med og uten påvirkning av undervann. Kurvene baserer seg på modellforsøket og teoretiske beregninger. Det var først på vannføringer over 2500 m3/s at de to kurvene skilte lag. Det må presiseres at det ble gjort flere forenklinger og antagelser i både modellforsøk og teoretiske beregninger.Det finnes også andre aktuelle løsninger på flomproblematikken i Sarpsfossen. Flomavledning i Glommas vestre sideløp, Ågårdselva, er et alternativ som bør utredes.