| dc.description.abstract | I dag vet vi at seksuelle overgrep og fysisk avstraffelse har negative konsekvenser for barnet, da dette ofte skjer gjentatte ganger over tid og ofte er traumatiserende. Forskning på feltet viser at barn som blir utsatt for seksuelle overgrep er i risiko for å utvikle blant annet posttraumatisk stress-syndrom (PTSD), psykiske lidelser, dissosiative reaksjoner, lav selvfølelse, angst og konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker (Glad, Øverlien, & Dyb, 2010; Halldorsdottir & Sigurdardottir 2012). Vold og/eller seksuelle overgrep mot barn kan ha store konsekvenser for barnets utvikling. Steinkopf (2014, s. 69) skriver at hjernen påvirkes av miljøet og Eide-Midtstrand (2010, s. 1099) påpeker at uhåndterbare påkjenninger i form av traumer og mangelfull omsorg i tidlig barndom vil påvirke hvordan hjernen utvikles og organiseres.
I denne studien vil følgende problemstilling bli besvart: ”Hvordan kan traumebevisst omsorg i barnehagen være en god tilnærming til barn som er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep?”. Formålet med studien er å undersøke hvordan traumebevisst omsorg kan være en god tilnærming til barn som er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep. Jeg ønsker å sette lys på hva barnehageansatte kan bidra med i den daglige omsorgen for barnet, da barn ofte tilbringer store deler av dagen og uka i barnehagen. Et annet formål med studien er å gi barnehageansatte kunnskap om hva traumatiske hendelser i tidlig barndom, som seksuelle overgrep og vold, har å si for barnets utvikling, og hvordan de på en god og hensiktsmessig måte kan ivareta barn som er utsatt.
Studien viser at å jobbe traumebevisst handler om å jobbe med trygghet, relasjon og affektregulering. Andersen (2013, s. 57) påpeker at begrepet tydeliggjør at man ikke skal ha fokus på barnets traumer, men evne å gi omsorg som har hensyn til det, ved å være bevisst på at barnet er traumatisert og hvilke konsekvenser dette kan ha gitt. Gjennom å jobbe traumebevisst kan traumatiserte barn oppleve følt trygghet, de kan oppleve å få en eller flere trygge relasjoner til barnehageansatte, og de vil kunne få den hjelpen de trenger for å kontrollere sine følelser og sin atferd.
I denne masteroppgaven er kvalitativ forskningsmetode benyttet, nærmere bestemt kvalitative forskningsintervju. Guòdmundsdóttir (2011, s.16) beskriver kvalitativ forskning som en metode som kan gi fyldige beskrivelser av kontekster, aktiviteter og deltakernes oppfatninger. Utvalget består av to informanter, der den første er klinisk barnevernspedagog med traumebevisst omsorg som fagfelt, og den andre fagleder i en traumebevisst barnehage. | nb_NO |
