| dc.description.abstract | Bakgrunn
I 2012 innførte barnemottaket, St. Olavs hospital, ”Rapid Emergency Triage and Treament
System-pediatric” (RETTS-p). RETTS-p er et triagesystem som har som hensikt å sortere
pasientene ved ankomst med den hensikt at de sykeste får hjelp først. Det har hittil kun blitt
utført to studier på verktøyet, begge med fokus på reliabilitet. Målet for dette studiet er å studere
validiteten til RETTS-p. Dette er viktig for å vurdere hvor pålitelig systemet er til å prioritere
pasienter rett i forhold til deres medisinske tilstand.
Metode og materiale
I 2-årsperioden fra 01.01.2013 til og med 31.12.2014 ble 8689 barn registrert i Akuttdatabasen
i Barnemottaket. Herav var 6382 akutt henviste som ble triagert med hastegrad rød, oransje, gul
eller grønn. I mangel av en gullstandard sammenlignet vi hastegradene med utfallsvariablene
1) innleggelse (vs. poliklinisk behandling), 2) innleggelsesvarighet, 3) innleggelse på avdeling
for barneintensivmedisin, og 4) utvalgte prosedyrekoder som ventilasjonsstøtte og akutt
operasjon. Dette ble gjort i hele populasjonen og innenfor spesialene barnemedisin,
barnekirurgi og barnenevrokirurgi. Mortalitet viste seg ikke å være et egnet utfall idet bare et
barn døde. Sammenhengen mellom hastegradsnivå og utfall ble vurdert med Chi-kvadrant-test
for kategoriske variabler, og ANOVA, student T-test, Kruskal-Wallis test og Mann-Whitney
U-test for kontinuerlige variabler.
Resultater
Blant de 6382 inkluderte barn var det tydelige sammenhenger mellom hastegraden i
triagesystemet og hvor hyppig barn ble innlagt. Det var motsatt rettede tendenser med økende
andel av pasienter som ble innlagt med økende hastegrad, og økende andel av pasienter som
ble behandlet poliklinisk med minkende hastegrad. Blant 177 barn som ble innlagt på
barneintensivavdelingen, fant vi en klar sammenheng mellom høy hastegrad og innleggelse på
barneintensiven, idet ¾ av de innlagte ble triagert rød eller oransje. Det var også en klar
sammenheng mellom innleggelsesvarighet og hastegrad. Barn triagert rød hadde knapt 2 døgns
gjennomsnittlig innleggelse, mens oransje og gul hadde hhv. litt over og litt under et døgns
innleggelse, og de med grønn hastegrad var innlagt i cirka ¾ døgn.
Pasienter med barnekirurgiske lidelser ble generelt triagert lavere enn de med
barnemedisinske lidelser (p<0,001). Blant de barnemedisinske pasienter dominerte de med
5
nedre luftveistilstander. Flertallet ble triagerte oransje og gule, og 1/10 røde. Barn med øvre
luftveissykdommer ble triagert signifikant lavere enn barn med nedre luftveissykdommer
(p<0,001). Assistert ventilasjon var sterkt assosiert med høy hastegrad i hele populasjonen og
blant barn med nedre luftveissykdom. Blant barnekirurgiske pasienter dominerte gruppen med
abdominale plager. Nesten halvparten ble triagert gule, 1/3 oransje og kun 3% røde. Barn med
magesmerter, appendicitt og forstoppelse ble triagert likt, og helt likt med dem som ble
appendektomert.
Fortolkning/konklusjon
I denne studien fant vi sammenhenger mellom hastegrad i RETTS-p systemet og
utfallsvariablene innleggelsesrate, innleggelsesrate på barneintensivavdelingen og
innleggelsestid. Barnemedisinske tilstander ble triagert med høyere hastegrader enn
barnekirurgiske, og våre data tyder på at det overveiende skyldes medisinske forhold, mer enn
systematiske forskjeller i RETTS-p. Vurdert utfra våre data er RETTS-p et valid triagesystem.
På bakgrunn av denne studien og studien som vi har gjort over reliabilitet, konkluderer vi at det
er trygt å anvende RETTS-p i vårt barnemottak til å sortere hvilke pasienter som bør prioriteres
først.
Remove selected | nb_NO |
