| dc.description.abstract | Oppgaven utforsker spørsmålet om hvordan storbykommuner styrer sykehjem for å oppnå kvalitet. Undersøkelsen er en kvalitativ analyse basert på empirisk datamateriale bestående av intervju med representanter for administrasjonen av sykehjem i kommunene. Den baserer seg på hva administrasjonen beskriver som gode styringspraksiser for kvalitet. Oppgaven finner at de tradisjonelle kontrollsystemene vektlegges og brukes for å forbedre kvalitet, men da hovedsakelig begrenset til teknisk kvalitet, ofte med utgangspunkt i prosedyrer og avvik. I tillegg ser man at kvalitetsidealer om livsglede og aktivitet blir forsøkt realisert gjennom kontrollsystemer. Utviklingsstrategier for kvalitet brukes i noen grad gjennom informasjons- og erfaringsdeling, blant annet i nettverk hvor man kan håndtere kvalitetsutfordringer knyttet til det mellommenneskelige, der det ikke finnes standardiserte løsninger. Kommunene vektlegger i tillegg at investering i personalet en viktig strukturell betingelse for kvalitet i sykehjem, både for å ivareta sykehjemmets institusjonelle krav til kompetanse og faglighet, og samtidig krav om hjemlighet i form av trygge og stabile relasjoner. | nb_NO |
