| dc.description.abstract | Denne oppgavene omhandler EBSD kvantifisering av rest-austenitt i sveisesimulert SMSS og utforsker i tillegg en ny metode for in-situ strekktesting hvor EBSD opptak blir gjort under kontinuerlig strekking. To ulike strategier ble gjennomført for in-situ eksperimentene. Strategi 1 var å gjennomføre flere mindre opptak underveis i strekkforløpet, mens strategi 2 var å gjennomføre ett opptak gjennom hele strekkforløpet. Hovedsakelig fokuseres det på eksperimentell utførelse, men det blir også sett på vekst av ulike martensittvarianter i SMSS som følge av deformasjonsindusert faseomvandling.
Materialet som i levert tilstand inneholder omtrent 40% rest-austenitt, danner tilnærmet ingen andel rest-austenitt etter andre syklisk sveissimulering. Sveisesimulering ble gjennomført i ovn og alle målinger ble gjort med EBSD. Det ble maksimalt funnet 2,1% rest-austenitt etter andre syklisk sveissimulering, dette med 20 minutters holdetid på 650°C og bråkjøling i vann.
In-situ strekktesting med flere EBSD opptak underveis i strekkforløpet gir pålitelige resultat for strekkhastigheter opptil 0,1 mikrometer per sekund. Optimalt sett bør lavest mulig strekkhastighet og kortest mulig opptakstid benyttes for å unngå at materialet forflytter seg for mye under EBSD opptaket, da dette kan gi bildeforstyrrelser ved senere analyser. Kontaminasjon gir stor nedgang i CI verdier ved gjentatte EBSD opptak av samme område for SMSS. Etter 34 EBSD opptak av samme område reduseres CI verdier fra 0,27 til 0,03.
In-situ strekktesting med ett opptak gjennom hele i strekkforløpet gir bildeforstyrrelser og upålitelige resultat. Årsaken er forflytningen som inntreffer underveis i strekkforløpet. Reelt oppnår opptaksområder form som parallellogram, men blir vist som kvadrat (eventuelt rektangel) når analysert i TSL OIM Analysis.
Det observeres ingen foretrukne martensittvarianter med tanke på vekst under in-situ strekktesting. Variantene ser ut til å vokse jevnt. | |
