Show simple item record

dc.contributor.advisorStavdahl, Øyvind
dc.contributor.advisorFougner, Anders
dc.contributor.advisorKölle, Konstanze
dc.contributor.authorKaasa, Lars Magnus
dc.date.created2016-07-06
dc.date.issued2016
dc.identifierntnudaim:14425
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2417363
dc.description.abstractRegulering av blodsukkernivået er en av flere viktige prosesser i kroppen. Å opprettholde stabile verdier er viktig for å forhindre komplikasjonene et dårlig regulert blodsukker bringer med seg, som bla. hjerte- og karsykdommer. Reguleringen av blodsukkeret skjer i kroppen igjennom produksjon og utskillelse av hormonet insulin fra bukspyttkjertelen til blodet, som transporterer glukosen i blodet til målcellene i kroppen. Mennesker med diabetes mellitus type 1 (DMT1) produserer ikke hormonet insulin, og klarer derfor ikke å regulere blodsukkernivået. Mennesker med DMT1 må i dag injisere insulin med hjelp av ulike preparater for å gjennomføre reguleringen av blodsukkernivået. For å kontrollere at insulindosen oppnår tilstrekkelig regulering, tar pasienten blodprøver hvor blodsukkeret blir målt. Men insulinets påvirkning på blodsukkernivået er varierende, ettersom insulin- og glukosedynamikken i kroppen er varierende. Dersom insulindosen har en større eller mindre effekt på blodsukkeret enn forventet, kan dette føre til at reguleringen som blir gjennomført ikke er tilstrekkelig for å oppnå ønskede blodsukkernivåer, som øker risikoen for komplikasjoner forbundet med DMT1. Målet til den kunstig bukspyttkjertelen (KB) APT vil utvikle er å regulere blodsukkernivået i kroppen innenfor definerte nivåer uavhengig av forstyrrelser som måltider eller endringer i insulin- og glukosedynamikken. APT ønsker heller ikke at det skal være noen form for interaksjon mellom brukeren og KB for å kunne gjennomføre reguleringen. For å håndtere variasjonene i insulin- og glukosedynamikken i kroppen må regulatoren i KB kunne tilpasses slik at den kan regne ut det optimale inngangssignalet for systemet. Tilpassingen blir gjort igjennom en systemidentifikasjon. For å finne den optimale insulindosen for hvert tidssteg, er det brukt en GPC-regulator. Regulatoren er implementert i luket sløyfe med APT-modellen, som representerer insulin- og glukosedynamikken i kroppen. I modellen er det lagt til tidsvariasjoner for ulike parametere, som skal representere variasjonene i insulin- og glukosedynamikken i kroppen. Resultatet fra oppgaven er at systemidentifikasjonen klarer å fange opp variasjonene i insulin- og glukosedynamikken. Det er vist igjennom simuleringer at regulatoren klarer å tilpasse insulininjeksjonen i forhold til variasjonene.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectKybernetikk og robotikk (2 årig)
dc.titleSimulert adaptiv regulering av blodsukkernivå hos diabetikere
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record