| dc.description.abstract | Dette en oppgave har som mål å sette fokus på sammenhengen mellom sangopplæring, innlæringspraksis og bruken av det jeg har kalt den praktiske musikkteorien. I denne sammenhengen er det gehørtrening, prima vista, skala forståelse, intervaller og brutte akkorder. Da sangopplæringen har hatt et utstrakt fokus på stemmebygging har det vært en liten forståelse for viktigheten av å flytte fokuset fra en ensidig horisontal/lineær vektlegging til en helhetlig og mer vertikal/akkord fokusert tenkemåte. Metoden for denne oppgaven har vært gjennom intervju med etablerte sanger og sangpedagoger ville jeg finne ut hva slags forståelse dagens sangpedagoger har av sin oppgave. For å vise bredde valgte jeg ut 4 sanglærere som til sammen hadde en lang fartstid som utøvere og som pedagoger. Gjennom å forankre sangopplæringen i mesterlæretradisjonen kunne jeg sette denne praksisen inn i en lang en historisk ramme.
Mine funn viser en bredde som går langt utenfor de rammer som mine hypoteser og antagelser hadde forutsett. Fordi jeg ved utvelgelse av disse fire informantene hadde et ønske om bredde og ikke en ensidig gruppe lærer, speiler disse dagens lærerstand. Ved at mine informanter underviser på alle nivåer og alle skoleslag, og ikke minst innen mange sjangere kom det fram et nyansert og mangesidig analysegrunnlag. Analysen viser at det finnes de som helt klart har en mesterlæretradisjonen de forankrer sin undervisning i, denne tradisjonen vises sterkest som bærere av den tause kunnskapen. Denne tradisjonen har ikke hatt behov for å begrepsfeste sin praksis, men kunnskapen overføres fra lærer til elev gjennom etterligning. Andre igjen viser en tradisjon som er forankret i et sterkere fokus på kunnskap gjennom flere praksiser, som musikkteori eller også en sterkere harmonisk musikkforståelse. | nb_NO |
