| dc.description.abstract | Storseisundet bru er en etteroppspent fritt frambygg-bru i betong. Brua er en del av Atlanterhavsveien og ble åpnet i 1989. Denne masteroppgaven tar for seg modellering og analyse av brua i brudd- og bruksgrensetilstand. I tillegg er det utført en inspeksjon av brua med utarbeidelse av en tilhørende tilstandsrapport.
Analyseverktøyet som brukes til modelleringen er rammeprogrammet NovaFrame. Et stort fokus i oppgaven har vært å modellere brua og opptredende laster på en god og nøyaktig måte. Dette har vært tidkrevende da brua er svært kompleks, med varierende tverrsnitt og mange byggefaser. Programmet har framstått som brukervennlig, men med noen begrensninger når det kommer til implementering av tidsavhengige effekter.
Ved analyse i bruddgrensetilstand er lastene kombinert etter håndbok R412. Implementert i NovaFrame gir dette opptredende lastvirkninger og ekstremalverdier for kritiske snitt hentes ut. Det er valgt å se på snitt i midten av hovedspennet, over støtte, samt i søylene. Deretter utføres det kapasitetskontroll av samtlige snitt.
Videre er opptredende krefter sammenlignet med kapasiteten, og utnyttelsesgraden beregnet. Dette viser at samtlige snitt har tilstrekkelig kapasitet i bruddgrensetilstand.
I bruksgrensetilstand er lastene kombinert etter både R412 og NS-EN 1990. Det er gjennomført spennings-, rissvidde- og nedbøyningsberegninger. Spenningsberegningene konstaterer at betongen kun blir opprisset i felt. Videre gir rissviddeberegningene en beregningsmessig rissvidde på wk = 0,103 mm, etter regelverket i NS-EN 1992-1-1. Det er også utført rissviddeberegninger etter NS 3473, der stabilisert rissmønster gir wk = 0,406 mm og enkeltriss gir wk = 0,085 mm. Beregnet verdi for stabilisert rissmønster virker for høy, og en mulig årsak er at formlene i NS 3473 ikke er kompatible med kassetverrsnitt. Maksimal nedbøying er kontrollert etter N400, med kun karakteristisk trafikklast, som gir en maksimal nedbøyning i felt u.max = 48,1 mm. Samtlige verdier fra bruksgrenseberegninger, med unntak av stabilisert rissmønster, er mindre enn kravene gitt i standardene.
Da brua sto ferdigstilt, ble det oppdaget store langsgående riss i underkant brubjelke i hovedspennet. Opprissingen oppsto under oppspenningen av undergurtkablene. En mulig årsak til dette er at Storseisundet bru har en relativt liten vertikal radius, og er støpt med rettlinjede seksjoner. Dermed oppstår det en knekk mellom hver seksjon, som gir opphav til konsentrerte vertikale krefter i støpeskjøtene. For å hindre videre rissdannelse, ble det utført forsterkningstiltak i form av tverrdragere over fire av støpeskjøtene i midtspennet.
Ved inspeksjon av undertegnede utført 29.03.2016, ble bruas tilstand kontrollert. Rissene som oppstod ved oppspenning er behandlet, og forsterkningstiltakene som er utført har hindret videre rissdannelse. Videre ble det oppdaget flere skråriss langs bruas sideflater, særlig inn mot søylene. Disse skrårissene ble ikke avdekket ved en globalanalyse, som denne oppgaven tar for seg. Rissene har derfor trolig oppstått pga. lokale deformasjoner i stegene i form av kryp, svinn, temperatur, eller en kombinasjon av disse. | |
