Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEriksen, Lars-Sverrenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T12:22:29Z
dc.date.available2014-12-19T12:22:29Z
dc.date.created2012-02-13nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier499469nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/241115
dc.description.abstractTil tross for dagens enorme utvikling innenfor hjemme-elektronikk ser det ut til at det jevne hjem står på stedet hvil med tanke på smart styring av varme, strøm og lys. Idag har man rikelig med alternativer både innenfor mobiltelefoner, hjemmeunderholdning, biler og annen høyteknologi, men innefor husvarme, er det fremdeles Olje og panelovner som regjerer i de tusen hjem. Med untak av Vamepumper og en del neyre ovner og pelletskaminer er det forsvinnende lite høyteknologi som er tatt i bruk for å direkte hjelpe oss å få ned strømforbruket. I dagens nybygg ser vi derimot nå en forandring. Denne forandringen ikke nødvendigvis styrt av teknologi, men den vil i fremtiden være avhengig av den. Passivhus, og plusshus. Disse husene er smarte, godt isolerte, og nøye konstruert for å minimere strømforbruket. Noen av dem er til og med i stand til å være selvforsynt med strøm. Jo mer avansert slike hus blir, jo mer behov har man for et system som gjør denne høyteknologien om til noe som den jevne forbruker kan styre, og forholde seg til. Her mener Glen Dimplex Nordic AS at det er mulig å hevde seg i fremtiden, samtidig som de må finne nye beitemarker av nettopp samme årsak. Når hus er bedre isolert, trenger man ikke panelovner i så stor grad, og det er nettopp disse panlovnene Glen Dimplex Nordic AS lever av. Min oppgave i dette prosjektet var å utvikle et forslag til hvordan et styresystem for et slikt smarthus skal se ut, og hvilken funksjonalitet det skal ha. Jeg har da definert en del av systemet, og så designet et grensesnitt for å styre dette. Prosessen besto av fire iterasjoner med idégenerering, konseptutvikling og brukertesting. Etter hver runde med brukertester ble det gjort literaturstudier og undersøkelser for å finne ut den optimale veien vidre. Resultatet ble et system som styrer temperatur, luftfuktighet, elektriske enheter og lys. Man har mulighet til å kontrolere hver enhet hver for seg, eller sammle dem sammen under programmer som kan styres automatisk via en timer eller en sensor. Grensesnittet er svært enkelt i bruk, og det skal ikke mange trykk til før man har gjort det man ville. Spesielt den enkleste funksjonaliteten som å slå på og av lys, eller enheter ligger bare to trykk unna. Systemet er også laget for å være lett å bygge ut. Det er rikelig med ekstra plass både til ikoner menyer slik at man kan bruke det samme grensesnittet til nye funksjoner i lang tid fremover. Man kan også bruke grensesnittet direkte på en tablet eller annen skjerm uten at man må foreta store endringer i designet. Det som imidlertid skiller dette systemet, fra andre som har blitt undersøkt i prosessen er i hvilken grad det er mulig å lese av og kontrollere eget strømforbruk. Det å gi forbrukeren tilgang til strømforbruket på hver stikkontakt, hvert lys og hver varmovn, vil gjøre det mulig for brukeren å finne den optimale balansegangen mellom komfort og sparing.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for produktdesignnb_NO
dc.titleBrukergrensesnitt til Styresystem for Smarthusnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for produktdesignnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel