| dc.description.abstract | Denne rapporten har miljørisikoanalyse som tema. Den beskriver krav som stilles til vurdering av miljørisiko i norsk og europeisk regelverk, presenterer ulike metoder for miljørisikoanalyse, beskriver akseptkriterier for miljørisiko og barrierer i miljørisikoanalyse, og til slutt presenterer den en ny metode for miljørisikoanalyse.
Begrepet miljø kan være vanskelig å definere. For denne rapporten dekker begrepet miljø luft, jord, vann, dyreliv og nasjonalparker. Også begrepet miljørisiko har vært diskutert. Skal det utføres miljørisikoanalyse kun på de hendelser der miljøet er skadelidende, eller skal det også utføres miljørisikoanalyser på hendelser der miljøet utgjør risikoen? Denne rapporten ser kun på miljørisikoanalyser der miljøet er skadelidende.
En miljørisikoanalyse er en risikoanalyse som retter seg mot det ytre miljøet. Den har mange likheter med andre typer risikoanalyser, men for å utføre en miljørisikoanalyse stilles større krav til kunnskap om biologi og økologi. Da det de siste tiårene har oppstått flere ulykker som har skadet miljøet, har dette ført til større fokus på det ytre miljø og krav til gjennomføring av miljørisikoanalyser stilles nå i de fleste land. Eksempler på slike ulykker er Seveso-ulykken i Italia i 1976, Tsjernobyl-ulykken i Ukraina i 1986, grunnstøtingen av Sea Empress i 1996 og oljeutslipp fra tankskipet Prestige i 2002.
I norsk og europeisk regelverk, er det først og fremst tre direktiv/forskrifter som stiller krav til vurdering av miljørisiko; Seveso II-direktivet (stor ulykkeforskriften), IPPC-direktivet og Forskrift om konsekvensutredning. Seveso II-direktivet har som formål å forebygge stor ulykker der farlige kjemikalier inngår, og begrense konsekvensene dersom en slik ulykke oppstår. For å sikre dette, skal det utarbeides en sikkerhetsrapport. IPPC-direktivet har som formål å samle regulering av alle forurensende utslipp til luft, vann og jord fra èn og sammevirksomhet i èn tillatelse, gitt av èn myndighet. Dette for å oppnå en bedre beskyttelse av miljøet. Formålet med Forskrift om konsekvensutredning, er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse og gjennomføring av planer eller tiltak. Petroleumsindustrien har utarbeidet et eget regelverk for helse, miljø og sikkerhet. Her inngår fem forskrifter; Rammeforskriften, Aktivitetsforskriften, Styringsforskriften, Opplysningspliktforskriften og Innretningsforskriften.
I rapporten presenteres fem ulike metoder for miljørisikoanalyse. To av disse metodene gjelder generelt for alle miljørisikoanalyser, mens de tre andre omhandler spesifikke områder. En er rettet mot oljeindustrien (MIRA), en mot nye substanser, og den siste er en regional miljørisikovurdering.
Akseptkriterier for miljørisiko, gir et mål på det miljørisikonivået som er tolererbart for bedriften. For å finne disse akseptkriteriene, kan metoder som risikomatrise, ALARP prinsippet eller sammenligningskriterier benyttes.
Barrierer brukes som et sikkerhetstiltak for å forhindre ulykker som kan føre til skade på miljø, teknologi, mennesker eller materielle verdier. Barrierer kan være både passive og aktive. I noen tilfeller kan det være slik at det å implementere en sikkerhetsbarriere kan få konsekvenser for miljøet, eller det å ta hensyn til miljøet kan føre til at sikkerheten settes i andre rekke. Et eksempel på det første, er avising av fly om vinteren. Avisingsvæsken som brukes kan skade miljøet, men den er nødvendig for å opprettholde flysikkerheten.
På bakgrunn av tidligere miljørisikoanalyser og regelverk som omhandler vurdering av miljørisiko, er det i denne rapporten utarbeidet en ny metode for miljørisikoanalyse. Denne metoden består av åtte steg: forberedelse til analysen, fastsette miljørisikoakseptkriterier, system- og aktivitetsbeskrivelse, identifisere fare kilder og uønskede hendelser, beregnesannsynlighet og vurdere konsekvenser/dose-respons vurdering, beregne og vurdere miljørisiko, vurdere usikkerhet og følsomhet, og risikoreduserende tiltak. | nb_NO |
