| dc.description.abstract | Grammatikk og grammatikkundervisning har tradisjonelt vært et omstridt tema i skolen. I forbindelse med dette har jeg i denne oppgaven undersøkt hvilke refleksjoner fire norsklærere i ungdomsskolen har om grammatikk og grammatikkundervisning. Problemstillingen er som følger:
Hvilke refleksjoner omkring grammatikk og grammatikkundervisning kommer til uttrykk hos fire norsklærere i ungdomsskolen?
For å finne svar på problemstillingen har jeg foretatt en kvalitativ forskningsstudie som baserer seg på semistrukturerte intervju med lærerne.
Teorigrunnlaget i undersøkelsen omhandler grammatikk og grammatikkundervisning. Jeg har da sett nærmere på hvordan grammatikk defineres og hvilke legitimitetsargumenter vi bruker for å forklare hvorfor vi underviser i grammatikk. Videre har jeg satt meg inn i ulike teorier som omhandler hvordan grammatikkundervisningen kan foregå. Jeg har da hatt fokus på språksyn; generativ og funksjonell grammatikk. Til sist har jeg studert læreplanen i norsk for å finne hva den sier om grammatikk og grammatikkundervisning i skolen.
Resultatet av undersøkelsen viser at alle informantene legger til grunn definisjoner som er i tråd med grammatikkteorier. Én av informantene bruker en internalisert grammatikkdefinisjon i tillegg, og denne skiller seg ut fra de andre informantenes definisjoner.
Informantene begrunnet grammatikkundervisningen med flere legitimitetsargumenter. Tre av informantene begrunner grammatikkundervisningen med språkferdighetsargumentet, og alle bruker metaspråksargumentet. Det er ingen av informantene som bruker formaldanningsargumentet.
Alle informantene har et kombinert språksyn, som betyr at de mener både språksystemet og språket i bruk er viktig. Informantene skiller mellom disse to størrelsene, og undersøkelsen viser at de vektlegger de to størrelsene i språket ulikt i undervisningen.
Når informantene forteller om undervisningspraksis, får vi innsyn i hvordan de jobber konkret med grammatikkundervisningen. De fleste forteller om den funksjonelle tilnærmingen til grammatikk, og alle benytter tekstbaserte, kontrastive og induktive metoder.
Når det gjelder fortolkning av læreplanen, viste det seg at informantene tolket den ulikt. Noen mente at kompetansemålene i norsk ikke tar opp grammatikk i stor grad, mens andre mente det motsatte. | nb_NO |
