Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorØverli, Jan Arve
dc.contributor.authorHøsøien, Kamilla Kjelstad
dc.contributor.authorByberg, Janne Helen
dc.date.accessioned2016-09-09T14:00:37Z
dc.date.available2016-09-09T14:00:37Z
dc.date.created2016-06-08
dc.date.issued2016
dc.identifierntnudaim:15507
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2405892
dc.description.abstractOppgavens formål er å tilegne studentene kunnskap knyttet til beregningsmetoder for betongbruer, gjennom analyse og dimensjonering av en trefelts spennarmert betongbru. Modellering og analyse ble gjennomført i rammeprogrammet NovaFrame 5. I tillegg ble det gjennomført et litteraturstudium som omfattet å sette seg inn i relevant litteratur, gjeldende standarder og beregningsmetoder for spennarmerte betongkonstruksjoner. Sammen med Håndbok N400 dannet dette grunnlag for bruprosjekteringen. I tillegg er det opparbeidet forståelse rundt effekter av skjeve opplegg. Ut fra dette ble det etablert forventede påvirkninger av bruas skjevstilling. Effektene ble videre undersøkt for den aktuelle bruas midtspenn ved bruk av beregningsmetode beskrevet i kapittel 9. Utleverte prosjekttegninger for Kjeldenbrua fra Statens vegvesen ble benyttet som retningslinjer for materialvalg, bruas utforming og armering. Bjelke-/platebrua består av tre spenn støpt i en byggefase og har en total lengde på 61,5 meter. Bruas massive T-tverrsnitt er konstant over lengden og utgjør, sammen med kantdragere og rekkverk, en bredde på 10,1 meter. Langs senterlinje har tverrsnittet en høyde på 1,2 meter. Brua er understøttet av to søyler, samt landkarvegger i hver ende. Brua har åtte etteroppspente kabler virkende over hele lengden. Slakkarmering ble bestemt fra minimumskrav og kontrollert mot lastpåvirkninger. Lastene ble sortert i ulike lastkombinasjoner for analyser i NovaFrame og ga dimensjonerende lastvirkninger. Fremgangsmåte for modellering av brua i NovaFrame er grundig gjennomgått i rapporten. Videre ble den etablerte modellen verifisert med håndberegning for et utvalg lastpåvirkninger. Kapasitetskontroll i brudd- og bruksgrensetilstand ble gjennomført i lengde- og tverretning. I bruddgrensetilstand ble innlagt slakk- og spennarmering funnet tilstrekkelig. For beregning av momentkapasitet ble to ulike fremgangsmåter benyttet og sammenlignet for å øke forståelse knyttet til momentkapasitet. I begge tilfeller ble kapasiteten funnet tilstekkelig og ga tilnærmet likt resultat. Tverrsnittet viste tilstrekkelig kapasitet i bruddgrensetilstand. I bruksgrensetilstand ble opptredende spenninger funnet innenfor grenseverdi. Krav til trykkavlastning ble imidlertid ikke innfridd. Det ble dermed behov for til økt spennarmering for å oppnå tilstrekkelig tverrsnittskapasitet i bruksgrensetilstand. Gjennom relevant litteratur, samt beregning av momentvirkning av skjeve opplegg for en fritt opplagt bjelke, ble effekt av skjeve opplegg funnet til å omfatte redusert feltmoment, økt støtte- og torsjonsmoment, samt større skjærkrefter ved butte hjørner.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Prosjektering av konstruksjoner
dc.titleAnalyse og dimensjonering av en etteroppspent betongbru - Vurdering av påvirkninger fra skjeve opplegg
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber296


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel