Kull, utvikling og miljø : Kinas sosio-tekniske problem : eller hvordan snu verdens største supertanker i tide?
Abstract
Sammenhengen mellom energiproduksjon, økonomisk vekst og utslipp av lokal og global karakter som kommer som en følge av energiproduksjon, er et mye diskutert tema. Få plasser er vel sammenhengen mer åpenbar enn i verdens mest folkerike land, Kina. På bare noen få tiår har landet gått fra å være et utviklingsland med store energiforsyningsproblemer, til å bli verdens største produsent av varer. Samtidig har flere hundre millioner mennesker fått økt levestandarden sin betydelig. Likevel, prisen for denne utviklingen har vært, og er, høy. Vann og luft forurenses kraftig, og utslipp av klimagasser er enorme.
Denne oppgaven fokuserer på reisen Kinas kullsektor har vært igjennom siden åpningen mot Vesten på slutten av 1970-tallet, og de miljømessige konsekvensene av reiseruten som har blitt valgt. Den forsøker å forklare hvilke mekanismer som er i spill når landets energipolitikk utformes og implementeres, og ser på måten vedtatt politikk blir og eventuelt ikke blir implementert.
Utviklingen diskuteres i lys av tre teorier som er godt plantet i STS-tradisjonen, Large Technological Systems (LTS), socio-technical Imaginaries (stI) og Sociology of Expectations (SoE). Disse teoriene bidrar til reflektering over tematikken fra forskjellige perspektiver, og kan være med på å forklare noen av valgene KKP tar.
Metodisk er oppgaven primært basert på dokumentstudier, med intervjuer og feltsamtaler som supplerende kilder. Offisielle politiske dokumenter og forskningsartikler om tematikken vies en del oppmerksomhet, og spesielt den 12. femårsplanen omtales mye.
Oppgaven viser at Kina har malt seg inn i et hjørne rent energipolitisk, og selv om det er stor vekst i fornybarsektoren i landet, utgjør kull fremdeles bærebjelkene, for ikke å si hele reisverket, i energisikkerheten. Og det er lite som tyder på at dette vil endres nevneverdig i årene som kommer. I tillegg tydeliggjøres avstanden mellom kommunistpartiet (KKP) sentralt, og dets lokale grener ut i provinsene. Ofte vil direktiver fra sentralt hold bli endret mye før de blir implementert lokalt, om de i det hele tatt blir implementert.