Show simple item record

dc.contributor.advisorBrattli, Bjørge
dc.contributor.authorJordet, Hilde Dalen
dc.date.created2016-05-13
dc.date.issued2016
dc.identifierntnudaim:12481
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2393104
dc.description.abstractI mars 2012 gikk det et større jordskred ved Estenstad i Soknedal som følge av en intens nedbørsperiode som økte porevannstrykket i løsmassene. Skredet påførte store skader på jernbanen og resulterte i at banen ble steng i flere uker. 700 meter lengre sør ved Ljøsegga, er det en lignende skråning i overkant av jernbanen med likhetstrekk som; bratt helning mot sør, morenemateriale og brukt som beitemark. Det er derfor av interesse for Jernbaneverket å kartlegge skråningsstabiliteten i dette området for å forhindre et nytt skred ned på banen. For å vurdere skråningsstabiliteten i Ljøsegga og undersøke hvordan ulike faktorer påvirker stabiliteten ble følgende arbeid utført: undersøkelser i felt, uthenting av jordprøver v.h.a skovelbor og gravemaskin, laboratorieanalyser av løsmassene, hydrologisk GIS-analyse og innhenting av ulike nedbørs- og temperaturmålinger fra området. Løsmassene i Ljøsegga består av et siltig og sandig materiale med et løst og permeabelt lag på toppen som er ca. 1 m tykt. Under er det et overkonsolidert morenemateriale som betegnes som en siltig morene. Dette laget antas å være impermeabelt noe som muliggjør en poretrykksøkning i overgangen mellom de to lagene. Det er satt ned en grunnvannsmåler og en temperaturmåler i skråningen, og på det høyeste lå grunnvannsspeilet på 7 cm under bakkenivå. Temperaturmålingene viser at de øverste centimeterne var påvirket av lufttemperaturen og hadde en minimumstemperatur på -8˚C, mens ned på en halv meters dyp og under var temperaturendringene mer gradvis og lå stort sett over 0˚C. Stabilitetsberegningene som ble utført er basert på data fra laboratorieanalysene og ble gjennomført for to lokaliteter i skråninger med forskjellig helningsvinkel, henholdsvis 22° og 29°. For begge lokalitetene lå sikkerhetsfaktoren over 1 for både en tørr og 100 % vannmettet situasjon og er ut ifra definisjon stabil. Det er flere usikkerheter knyttet til beregningene og det er derfor ønskelig å ha en sikkerhetsfaktor som er større enn 1 for å kunne si at skråningen er stabil. Beregningen gir kun en indikasjon på stabiliteten og under hvilke forhold skråningen blir ustabil. Ved ekstreme nedbørshendelse er det fare for at det kan gå et jordskred i Ljøsegga og klimaforskere melder at slike nedbørshendelser vil forekomme oftere i fremtiden. Jernbaneverket har allerede iverksatt tiltak for å redusere konsekvensene ved å blant annet legge inn et overløpsrør som kan lede unna vannet. I tillegg vil det være hensiktsmessig å fortsette overvåkningen av skråningen og vurdere å sette ned en poretrykksmåler.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectGeologi, Miljø- og geoteknologi
dc.titleSkråningsstabilitet og jordskredfare ved Ljøsegga, Soknedal
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record