Styringsmodeller i petroleumssektoren : en analyse av Ghanas petroleumsforvaltning

Abstract

Denne oppgaven er en del av et forskningsprosjekt med formål å skape en kunnskapsbase om den norske petroleumsmodellen. Som en ung oljenasjon er det begrenset forskning på hvordan Ghana har strukturert petroleumssektoren, herunder hvordan Ghana velger en institusjonell modell som tar sikte på ikke bare å øke effektiviteten, men samtidig motvirke og avdekke korrupsjon. Ghana signaliserer at de ønsker å ta utgangspunkt i den norske petroleumsmodellen, med en tydelig tredeling mellom de tre sentrale styringsfunksjonene politikkutforming, regulatorisk og kommersiell funksjon. En slik tilnærming til petroleumsforvaltning vil kunne begrense interessekonflikter og sørge for at institusjonene kontrollerer og balanserer hverandre. Videre er den norske modellen ansett for å være et virkemiddel for å begrense maktmisbruk og korrupsjon (Letnes et al. 2015). Denne studien kartlegger og klassifiserer Ghanas oljepolitikk med tanke på de tre nevnte styringsfunksjonene, og plasserer Ghana inn i en institusjonell matrise over ulike styringsmodeller presentert av Al-Kasim (2006b). Basert på en dokumentanalyse av relevant lovverk, i tillegg til semi-strukturerte intervjuer, finner studien at til tross for at lovverket i Ghana kan likne på den norske modellen, viser de faktiske forhold at skillelinjene mellom de tre styringsfunksjonene er uklare. Analysen viser at Ghana på dette området ikke har et tydelig institusjonelt design, noe som kan henge sammen med at landet nylig gjennomførte en institusjonell reform. Av Al-Kasim sine fem styringsmodeller finner analysen at Ghanas faktiske oljepolitikk kan plasseres nærmest styringsmodell 3. Dette fordi det nasjonale oljeselskapet, GNPC, har kommersielt ansvar, men tilsynelatende også er innblandet i politikkutforming og regulering av sektoren i Ghana. Dette kan igjen henge sammen med at den nyopprettede Petroleumskommisjonen ikke i tilstrekkelig grad har bygget opp sin kompetanse for effektivt å regulere sektoren. Det er foreløpig ikke mulig å måle effekten av en institusjonell modell på korrupsjonsnivå i Ghana før vi har sett systemet over lengre tid, men denne studien kan være nyttig i en senere undersøkelse av betydningen av institusjonelt design på nevnte utfordringer.