| dc.description.abstract | SammendragUtgangspunktet for denne oppgaven er sfæriske merder, og at det må utvikles metoder for hvordan uttak av fisk fra disse skal gjennomføres før de kan tas i bruk. Det vil være flere grunner for å ta en slik type merd i bruk. Argumenter i denne sammenheng er blant annet et ønske om å kunne senke merden ned i vannsøylen for å redusere påkjenninger fra dårlig vær, ugunstig vannkvalitet i overflaten samt at noen steder vil også visuell forurensning være et argument for å senke merdene under overflaten. Slike merder, slik de fremstår i dag, svarer ikke til kravene som stilles i denne oppgaven. Hovedsakelig produksjonsvolum på 50 000[m3] og indirekte biomassens størrelse er krav dagens sfæriske merder ikke møter. Det at dagens sfæriske merder ikke møter dette kravet, kan forstås som et element som potensielt kan legge føringer for hvordan problemstillingen i denne oppgaven kan løses. Med bakgrunn i dette er det satt opp et forslag til hvordan en slik merd kan se ut. Dette er hovedsakelig gjort med hensyn på geometri og må derfor sees på som en illustrasjon av hvordan merden kan se ut. Merden i det er tatt utgangspunkt i har følgende dimensjoner og egenskaper: Tilgjengelig volum (for fisken) på 50 000[m^3] Radius på 22,86[m] Flyter med likevekt med 0,7[m] ?fribord? Kan roteres om senteraksenFor å ta slike merder i bruk forutsettes det, i tillegg til at konstruksjonen må ha tilstrekkelig integritet for å driftes i det miljøet den er tiltenkt, at det utvikles metoder for å drifte merden slik at verdier og fiskens velferd ivaretas på en tilfredsstillende måte. I denne oppgaven er det foreslått tre metoder for å løse utfordringen knyttet til uttak av fisk fra disse merdene. De tre metodene er basert på tre prinsipper: Videreføring av metodene som benyttes ved dagens kommersielle merder Metodene som benyttes ved dagens sfæriske merder Tilføre ekstra oppdrift og heve merdenI det å videreføre dagens metoder menes å tilpasse merden, slik at dagens metoder kan overføres så direkte som mulig. Tilpasninger som må gjøres er hovedsakelig å lage større åpninger i merdens overflate slik at orkastnot benyttes. En utfordring ved denne metoden vil være å få ut hele biomassen. Dette fordi noten er kontinuerlig festet langs konstruksjonens struktur, noe som leder til at å ?vrenge? noten ved hjelp av perlebånd ikke lar seg gjennomføre slik det gjøres i dag. Videre vil arbeidet med å åpne merden bli omfattende. Metoden som tar utgangspunkt i hvordan uttaket beskrives ved dagens sfæriske merder baseres på merdens evne til å rotere om senteraksen. Ved denne metoden trenges fisken mellom overflaten og et panel som strekkes mellom senteraksen og merdens innside. Utfordringer i denne sammenheng er hvordan fisken trenges over en flate og ikke mot det punktet hvor uttaket er plassert, samt at uttaksrøret vil følge merdens bevegelse. Dette kan løses ved å innrette panelet med helning og montere uttaksrøret slik at det ikke påføres torsjon under rotasjonen. Den siste metoden hvor merden heves ut av overflaten, baseres på at ved å heve merden vil fiskens tilgjengelige volum reduseres. Denne metoden vil også trenge fisken mot det punktet hvor uttaket er plassert. De to største utfordringene knyttet til denne metoden er trolig at hele biomassen trenges samtidig slik at fisken holdes ved høye tettheter over tid, eventuelt at den må trenges flere ganger i løpet av prosessen med å ta ut hele biomassen, samt at stabiliteten vil endres som funksjon av merdens dypgang. For de tre metodene som er foreslått oppstår utfordringer det ikke direkte kan svares på med bakgrunn i variasjoner mellom ulike biomasser ved ulike anlegg. Videre stilles det krav om at nye teknologier og driftsformer ikke skal føre til økt belastning for fisken. En problemstilling er derfor i hvilken grad metodene ivaretar eller fremmer fiskens velferd og kan tilpasses varierende krav ved de enkelte anlegg. Den metoden som fremstår som mest hensiktsmessig er å rotere merden og ved hjelp av et påmontert panel trenge fisken mot overflaten. Denne metoden legger i størst grad til rette for å ivareta fiskens velferd, de ansattes sikkerhet samt at parametere som tetthet og varighet under trengning kan kontrolleres. Samtidig er metoden mindre kompleks enn de to andre slik at metoden fremstår som mindre omfattende. | nb_NO |
