| dc.description.abstract | Dette arbeidet har dreid seg om kost-/nytteanalyser av kabel gravet ned i jord som alternativ til luftnett i master. Arbeidet har vært delt i to deler. I første del ble det konstruert et enkelt nett på 22 kV med en 5 km lang linje eller kabel som skulle forsyne en last på 2 MW. Viktige deler av arbeidet var beregning av KILE-kostnader, tapskostnader, investeringskostnader, lastflytanalyse, skogryddingskostnader og feilstatistikk. Viktige verktøy i arbeidet var NetBas, Excel og RENs prosjektsystem.
En viktig del av problemstillingen var å se på følsomheten for økning i ekstremvær i fremtiden. Det ble laget tre prognoser for feilstatistikk, basert på de siste ca. 5 år med statistikk fra NTEs nett. Prognose 1 var som feilstatistikken NTE bruker, basert på de siste ca. 5 årene og korrigert for ekstremvær. Det vil si at dataene fra månedene med ekstremværene Dagmar, Hilde og Ivar, ble byttet ut med data fra tilsvarende måneder uten ekstremvær fra andre år i perioden. Prognose 2 fulgte samme prinsipp, men dataene fra måneden med Dagmar ble ikke byttet ut. Prognose 3 brukte den faktiske feilstatistikken fra de siste ca. fem årene, uten å korrigere for ekstremvær.
Resultatene viste at kabel under mange forhold kan konkurrere med luftnett om å være mest lønnsomt. De gangene man har mulighet til å dele gravekostnader med andre som for eksempel kommunen, vil det som regel være lønnsomt å velge kabel. Under normale graveforhold kom også kabel godt ut. I resultatene kunne opp til 600 meter av den totale traséen på 5 km på landsbygd være fjell man må sprenge seg gjennom før kabel blir dyrere per meter enn luftlinje.
I denne første delen av arbeidet viste det seg at KILE-kostnadene var veldig viktige, og dermed lot optimal løsning seg påvirke veldig av hvilken prognose man så på. Bygger man i et værutsatt område, og tror at en av de mer negative prognosene vil representere fremtiden, vil kabel være det beste valget. Tapskostnadene var så like i dette testnettet at de ikke hadde mye å si for optimal løsning. Tapskostnadene for kabel var noe lavere enn de for luftnett.
I andre del av arbeidet ble det jobbet med et reelt case. Det var et prosjekt i Malmlia i Verran kommune. Der var det et eksisterende nett som begynte på bli modent for utskiftning. Valget sto mellom å fornye det eksisterende luftnettet, eller å bygge et nytt kabelnett med 400 V TN-S.
KILE-kostnadene var lave i dette tilfellet, uansett hvilken prognose man så på. Tapskostnadene var derimot høye på grunn av den totale lengden på nettet og på grunn av mye nett med lavt spenningsnivå. Tapskostnadene var også ganske forskjellige siden det ene alternativet var å bygge nett med høyere spenning. Det viste seg at kabelnettalternativet førte til at traséen ble noe lengre. Dette på tross av at delene som var kabel fra før kunne legges på nytt på en mye mer effektiv måte etter som man gikk ned fra 4 til 2 nettstasjoner. Dette førte til at kabelalternativet totalt sett ble dyrere selv om det var billigere per meter. Andre faktorer som gjorde ombygging til kabelnett dyrere enn vanlig fornying var at man kunne utsette fornying av nettkioskene og en del kabler som var ganske nye, om man gikk for forslaget med luftnett.
Selv om ombyggingen til kabelnett totalt sett ble beregnet til å være litt under 7 % dyrere, konkluderte arbeidet med at det var et godt valg, siden en del av de ubestemte faktorene for total pris kunne se ut til å veie i kabelnettets favør. En del fordeler som det er vanskelige å sette tall på, veide også opp for kabelnett. Disse var blant annet:
Frigjøring av areal ved å fjerne master som kunne stå i veien for bygging av garasjer og lignende.
TN-S nett som blant annet gir lavere brannfare.
Mange kunder setter pris på at strømnettet er skjult, da de synes det kan være sjenerende for det visuelle miljøet.
At det i kabelen er et rør for etterblåsing av fiber slik at man slipper gravekostnader om man vil legge fiber i området.
Mye høyere maksimal effekt slik at man har mulighet til å ha veldig effektkrevende apparater som hurtiglader til elbil, gjennomstrømningsvannvarmer og induksjonsovn. Man slipper også å bekymre seg så mye om Varmepumpeeffekten som gjør at behovet for elektrisk effekt kan øke i tunglasttimen selv om man installerer den energibesparende varmepumpen.
Arbeidet konkluderte med at det i høyspent og lavspent distribusjonsnett absolutt kan være økonomisk gunstig med kabel gravet ned i jord. Dette gjaldt både i fordelingsnettet, og i 22 kV nettet. | |
