BIM i konstruksjonsberegninger

Abstract

Denne oppgaven tar for seg temaet BIM i konstruksjonsberegninger, og har spesielt fokus på koblingen mellom modellering og beregninger. I oppgaven er det plukket ut konstruksjonsdeler fra en Revit-modell av et bygg. Dette bygget er resultatet av et forprosjekt for utvidelse av Universitetet i Tromsø. Forprosjektet er gjennomført av Norconsult i Bodø for Statsbygg.

Før arbeidet ble påbegynt ble det gjennomført en undersøkelse blant sentrale aktører i rådgiverbransjen angående bruk av BIM i konstruksjonsberegninger. Denne undersøkelsen ble gjort for å sikre en relevant oppgave, samt for å innhente forslag til hvilke konstruksjonsdeler som burde undersøkes nærmere. Ved bruk av undersøkelsen sammen med egne ønsker og erfaringer ble følgende deler valgt ut for nærmere undersøkelse:

 3D fagverk

 Kurvede konstruksjoner

Overgang mellom bjelke og vegg

Etasjebyggeri (innbefatter blant annet overgang mellom vegg og dekke, dekke og bjelke og globalberegninger)

Før det praktiske arbeidet med modellering og beregning ble i gangsatt, ble programvarensdokumentasjon gransket. Dette for å få et klarere bilde av hvilke muligheter og begrensninger som ligger i programvaren. Det ble også studert hva BIM i konstruksjonsberegninger egentlig innebærer. Dette er i hovedsak berikelse av 3D-modellen med informasjon som er interessant for senere beregninger. Eksempler på denne type informasjon er generering av beregningsmodeller, tilegning av profiler og materialer, opplagerbetingelser osv.

Det er deretter gjort praktiske forsøk på de utvalgte konstruksjonsdelene. Dette for å undersøke hva som skal til for å få en fungerende kobling mellom modellerings- og beregningsprogrammenefor den enkelte konstruksjonsdel. Det er utført en iterativ prosess med forskjellige fremgangsmåter og innstillinger i de forskjellige programmene for å finne ut hva som fungerer best. Dette dokumenteres i detalj i delkapitlene for de forskjellige konstruksjonsdelene.

Fellesnevneren for de forskjellige forsøkene, er at dersom koblingen mellom modellering og beregning skal fungere godt, stiller det krav til konstruktøren. Dette gjelder både i forhold til konstruksjonens statiske virkemåte og også hvilke muligheter og begrensninger som ligger i de forskjellige programmene som benyttes.

Det generelle inntrykket etter dette arbeidet viser at det er stort potensial i å ta i bruk denne funksjonaliteten, men at det er stor variasjon i hvor godt denne er implementert i programvaren.Generelt fungerer det bra å generere beregningsmodeller i modelleringsprogrammene samt å tilegne materialer og profiler til de forskjellige komponentene. Opplagerbetingelser, laster og elementinndeling, gjøres foreløpig best direkte i beregningsprogramvaren.

Uavhengig av dette er det liten tvil om at denne funksjonaliteten kommer til å bli normen for hvordan konstruksjoner prosjekteres. Dette vil kreve bedre implementering av funksjonaliteten i programvaren samt økt kompetanse hos konstruktøren.