| dc.description.abstract | I vesten utgjør oppvarming og kjøling av bygninger en stor del av forbruket av primærenergi. Fossile energikilder vil til slutt gå tomt, og forbrenningen bidrar til miljøproblemer som forurensning og global oppvarming. Norge er det landet i verden som har høyest elektrisitetsforbruk per innbygger og samtidig har lave strømpriser sammenlignet med andre land. Hyttenæringen står for en liten del av det samlede elektrisitetsforbruket, men stadig utbygging og økte krav til standard og komfort gjør at det er en økende andel. Sanitærinstallasjoner, som tidligere ikke var noen selvfølge i fritidsboliger, må nå frostsikres for å hindre vannskader. Dette medfører unødvendig bruk av energi i ubebodde perioder. Oppvarming ved bruk at elektrisitet er energiintensivt, og det er derfor behov for å redusere energibehovet ved å bygge godt isolerte bygninger, samt å finne en alternativ energikilde til dekke det resterende behovet. Sola leverer flere tusen ganger mer energi enn jordas årlige forbruk og er en dårlig utnyttet og lett tilgjengelig fornybar energiressurs.I denne oppgaven har potensialet for aktiv utnyttelse av termisk solenergi i kyst- og fjellklima i Norge blitt utforsket. En enkel fritidsbolig med aktivt solvarmesystem og varmelager som dekker hele grunnflaten har blitt modellert. Modellen er bygget opp av seks soner; kjellersoner som direkte grenser mot varmelageret, brukssoner som ligger i første etasje og indre soner hvor sanitærinstallasjonene forestilles å være lokalisert. Alle konstruksjoner er bygget opp etter krav fra TEK10, og det er lagt inn infiltrasjon i brukssoner og kjellersoner. Simuleringer ble gjennomført i det dynamiske simuleringsverktøyet ESP-r.Virkningen av den tilførte varmen i varmelageret ble undersøkt ved å se på temperaturer i indre soner, fuktighet og dannelse av kondens i kjellersoner, samt temperaturer i brukssoner om sommeren.Resultater fra simuleringer i fjellklima viser at solvarmeanlegget leverer lite varme i de kaldeste vintermånedene. Simuleringene ga lite utslag på frost og fukt i indre soner og kjellersoner. I kystklima viser resultatene større potensial for romoppvarming ved bruk av solvarmeanlegg. Antall timer under frysepunktet i indre soner ble redusert, antall timer med høy relativ fuktighet og utfelt kondens på overflater i kjellersoner ble redusert.Kombinasjonen av areal på solfanger, vinkling og varmelagring som ble simulert oppfylte ikke målet om frostfrie indre soner og relativ fuktighet under 80 % og kondensfrie overflater i kjellersoner. Mengden varme som ble levert er stor nok til å oppnå noen av målene, men den leveres i hovedsak om sommeren når frost og fukt ikke er noe problem. Flaten som skal varmes er relativt stor, 64 m2, noe som krever mye varme. Det kan derfor være interessant å se på effekten en kombinasjon av større solfangerareal og dypere varmetilførsel i varmelageret vil ha på varmeleveransen over flere år. | nb_NO |
