| dc.description.abstract | Rapporten er et studie av varmluftsoppvarming i passivhus for norske vinterforhold, da med spesielt fokus på temperaturgradienter som oppstår i rom, effektbehov fra varmebatterier og opplevelse av komfort hos beboere. Det er foretatt fullskalamålinger i rekkehus i Miljøbyen Granåsen, Trondheim, i perioden februar/mars 2013. En kuldeperiode inntraff i måleperioden med temperaturer på ca. -15 ºC om natten. Varmluftsoppvarming ble installert i én forsøksbolig og to andre boliger fungerte som referanseboliger hvor radiator brukes for distribuering av fjernvarme. Det er i tillegg gjort simuleringer av rekkehuset i IDA ICE 4.5 for dimensjonerende utetemperatur i Trondheim. Ulikhet i personlast og brukervaner for de tre boligene må tas med i betraktningen, da det oppstår en tydelig forskjell i gjennomsnittlige temperaturnivå for boligene.Maksimal tilluftstemperatur ble satt til 40 ºC og det ble innført nattsenking av denne til 15 ºC. Resultatene fra målinger av temperaturgradienter viser at disse ligger vel innenfor det som regnes som komfortkrav på 3 K/m. Som forventet er temperaturgradientene i forsøksboligen noe større enn i referanseboligene. For temperaturgradient i trapp ser en at temperaturdifferansen for forsøksboligen er omtrent konstant gjennom måleperioden, mens den for den ene referanseboligen varierer i større grad med utetemperaturen. På tross av at plassering av avtrekk i tak er nærme radiell tilluftsventil på kjøkken, ser man ikke tydelige tendenser til kortslutningsventilasjon. Retning for tilluftsstråle er i dette tilfellet justerbar og det er åpenbart en fordel.I Norge foretrekker man ofte lave temperaturer på soverom og derfor ble nattsenking av tilluftstemperatur på 15°C innført i forsøkshus. Nattsenkingen førte til at beboerne opplevde romtemperaturen som noe kald på morgenen, men det antas at problemet løses ved endring av timeplan for nattsenking. Inneklimaet opplevdes ellers som tilfredsstillende. I simuleringene er nattsenking forsøkt for dimensjonerende utetemperatur og man ser at det kan få negative konsekvenser for komforten i boligen. Man bør derfor revurdere bruken av nattkjøling i fyringssesongen. Nattsenking kan bidra til energibesparelser, men dette må veies opp mot den nedkjølingen av huset nattsenkingen medfører og det effektbehovet man deretter får på dagtid. Maksimalt varmetap i kanalstrekket er målt til å være 7ºC mellom aggregat og tilluftsventil på soverom ved en tilluftstemperatur på 40°C ut fra aggregatet. På natten øker tilluftstemperaturen med 3 °C i samme kanalstrekk og minker virkningen av nattsenkingen til soverommene. Det antas at store deler av varmetapet/varmetilskuddet i kanal veksles med rommene. Det anbefales å isolere kanalstrekk mot rom der en ikke ønsker varmetap eller varmetilførsel for en mer forutsigbar varmefordeling i boligen. I simuleringene ble det innført ulike reguleringsmessige tiltak for å bedre komfort ved dimensjonerende utetemperatur, spesielt med tanke på morgenen. Disse er; endring av timeplan og temperatur for nattsenking, øke tilluftstemperatur til 55 ºC, økning av luftmengde og implementering av ved- eller pelletsovn. Okning av tilluftstemperatur er aktuelt for norske forhold men resultater fra simuleringene gir ikke informasjon om komfort og strømningsmessige endringer for en slik betydelig økning i tilluftstemperatur.Forsering av luftmengder er simulert som konstante over hele døgnet. En behovsstyring av dette er ønskelig. Høye luftmengder og nattsenking av tilluftstemperatur førte naturlig nok til større nedkjølinger av boligen og høyere effektbehov. Valg av variert eller konstant luftmengde må veies opp mot konsekvenser for komfort og energibesparelser.Total installert effekt i varmebatteri er 4300 W, 1300 i aggregatets innebygde varmebatteri og 3000 W i eksternt varmebatteri. Maksimalt effektbehov inntreffer på morgenen ved oppstart av eksternt varmebatteri og har kort varighet. Innsatt tak for installert effekt bør settes lavere enn maksimalt behov, mot en forsinkelse for oppstartstid av romoppvarming. Dobling av luftmengde er dimensjonerende faktor for nødvendig installert effekt i varmebatterier.Det forventes at beboere er villige til å tilpasse brukervaner, som åpning av dører eller forsering av luftmengder, i de få kritiske periodene som oppstår i fyringssesongen.Det er per i dag gjort veldig få studier av varmluftsoppvarmingens egnethet for norske forhold og denne rapporten er et bidrag til ytterligere utforsking av temaet. Feltarbeidet som er utført i forbindelse med rapporten viser gode resultater for varmluftsoppvarming i et rekkehus i Trondheim. Flere lignende studier bør gjennomføres i ulike boligtyper og ulike norske værforhold for å få bredere kunnskap om temaet. | nb_NO |
