| dc.description.abstract | IKT møter ofte motstand, går ofte skeis, og det er fortsatt en stor jobb å gjøre for å få et velfungerende IKT implementert i helsevesenet. Her er det nok av utfordringer fra begge sider. Når dette er konstatert så må man spørre: Er det et behov for «elektronisk anestesitilsyn»? Det er selvfølgelig viktig å finne ut hva som blir bedre med et elektronisk verktøy for å gjøre anestesitilsyn, spesielt når man vet at dette byr på utfordringer. For hvem er dette et behov? Hva skal den da inneholde og hvordan skal den brukes for å oppnå økt tilfredshet og bedre sikkerhet for pasientene?
I min masteroppgave undersøker jeg først i EPJ hvor mange pasienter dette gjelder for å få en viss oversikt over problemets omfang. Empiriske data er innhentet fra intervjuer for å få et bilde av hvem dette er behov for, hva den skal inneholde og hvordan dette skal brukes. Intervjuobjektene er de fremtidige brukerne, pasienten som i dag ikke får mulighet til en forhåndssamtale før bedøvelsen og som kanskje ønsker en bedre (to-veis) informasjon med fleremuligheter for en dialog til å kunne påvirke valg av bedøvelse. Anestesilegen, som kan få mulighet til en kommunikasjon med pasienten og dermed få mer eksakte opplysninger, og anestesisykepleieren som ønsker seg en mer forutsigbar arbeidsdag. Resultatene av dette har blitt matet til et prototypeutkast, slik at jeg i oppgaven har valgt å gå ut over en ren kvalitativ analyse.
Mine funn fra intervjuene viser at samtlige grupper kan tenke seg en elektronisk løsning, så lenge dette ikke går ut over pasientkontakten, med omsorg og nærhet til pasienten. Resipientene ser også flere muligheter i en elektronisk versjon som ikke finnes i dagens papir utgave. Noen nevner også fordeler i forhold til den forberedende samtalen, som verdsettes høyt, men som i min oppgave ikke skal erstattes med en elektronisk versjon. Jeg ønsker å belyse hvordan vi kan kompensere for tapt informasjon for pasienter og anestesipersonell, med en elektronisk løsning som kan gi mulighet for en dialog mellom pasient og anestesipersonell.
Ut ifra intervjuresultatene har jeg laget et utkast til en prototype, som ble testet på noen medstudenter. Tilbakemeldingen var entydig, nemlig at et slikt produkt må utvikles i samarbeid med ulike faggrupper, men det som ble poengtert som aller viktigst var at ikke-fagpersoner må være med i prosessen.
Videre planer med elektronisk anestesitilsyn er å utvikle en prototype som skal testes på en utvalgt pasientgruppe, men dette ligger en del frem i tid. Det finnes fortsatt ikke elektroniske løsninger i VV helseforetak som muliggjør for videoinformasjon til pasientene eller en dialog mellom pasienter og anestesipersonell. Men det endelige målet er at en elektronisk løsning av anestesitilsyn kan implementeres som et samhandlingsverktøy for pasienter og anestesipersonell på Bærum sykehus.
Etter at behovet er kartlagt i denne oppgaven må det fortsatt arbeides parallelt med utvikling, testing og opplæring. Basert på teori som ble gjennomgått i forbindelse med denne oppgaven belyses nettopp problemer med IKT implementering i helsevesenet. Hvorledes dette byr på oppturer og nedturer og tar mye lenger tid enn planlagt blir diskutert. Min største erfaring med arbeidet av denne masteroppgaven, er at nytenking krever tid til refleksjon og må gjennom en slags modningsprosess. Derfor kan kanskje en langsiktig plan bare være en fordel! | |
