| dc.description.abstract | Utfordrende terreng i mange norske byer, gjør det viktig å tilrettelegge for sykling i bakker. I denne oppgaven ble det undersøkt hvilke løsninger som bør velges for å tilby syklister en sykkelinfrastrukturløsning som oppleves attraktiv og som gir rom for alle type syklister i stigninger. Det ble også undersøkt om det bør velges ulike sykkelinfrastrukturløsninger i oppover- og nedoverbakker og ved ulike stigninger.
Det ble sett bort fra el-syklister i en undersøkelsen. En undersøkelsen inkluderte heller ikke betydningen av trafikkmengde, mengde fotgjengere, dekkekvalitet, sykkelfasilitetenes bredde, bakkens lengde eller fartsgrense for syklistenes preferanser.
For å få oversikt over eksisterende kunnskap om faktorer med betydning for hastighetsvalg og hastighetens betydning for valg av plassering, samt anbefalte løsninger for syklister i stigninger i andre land, ble det foretatt et litteraturstudium. Videre ble åtte fokuserte intervju gjennomført. Dette for å oppnå økt innsikt og forståelse av hvilke faktorer syklister lar seg påvirke av ved plassering. De fokuserte intervjuene skulle også danne grunnlaget for stated preference-undersøkelsen. Stated preference-undersøkelsen hadde til hensikt å samle inn data om syklisters preferanser for sykkelinfrastrukturløsninger i oppover- og nedoverbakker ved ulike stigninger. Den skulle også innhente informasjon om hvordan syklistene mest sannsynlig ville plassert seg ved ulike løsninger. Det ble totalt gjort 105 stated preference-intervju. Deretter ble innsamlet data fra stated preference-intervjuene analysert. Benyttede analyser var regresjonsanalyser, beregning av gjennomsnittsverdier og standardavvik, korrelasjonsanalyser, parvise t-tester, variansanalyser, kjikvadrattester og binomialanalyser.
Analysene viste at det ble gitt en noe høyere gjennomsnittlig poengscore for løsningen med sykkelveg i oppoverbakker enn løsningen med sykkelfelt i nedoverbakker. Forskjellene er imidlertid små. Resultatene viste også at gjennomsnittlig poengscore og rangeringen av de ulike løsningene ved ulike stigningsgrader varierte. Det var imidlertid ingen logisk sammenheng mellom gjennomsnittlig poengscore og stigningsgraden for de ulike løsningene. En ser også at så fremt sykkelfelt eller sykkelveg er tilgjengelig, vil de fleste syklistene plassere seg der i både oppover- og nedoverbakker.
Det ble gitt en eksemplifisering av resultater i en bakke i Trondheim. Den aktuelle bakken var blant de bakkene hvor det hadde blitt samlet inn data. Ved eksemplifiseringen, ble både innsamlet data fra den aktuelle bakken og de andre bakkene det ble gjort undersøkelser i benyttet. I tillegg ble kommentarer gitt av enkelte respondenter og lokale forhold tatt i betraktning.
Det finnes ikke én riktig løsning for syklister i bakker, da ulike syklister vil ha ulike preferanser. Både løsningen med sykkelfelt og løsningen med sykkelveg vil imidlertid ansees som attraktive løsninger for de fleste syklister. Dette gjelder i både oppover- og nedoverbakker. Det er også viktig å ta lokale forhold i betraktning ved anleggelse av sykkelinfrastrukturløsninger, da spesielle forhold kan medføre at enkelte løsninger er mer egnet enn andre. I bakker hvor det er mulig, anbefales det å vurdere anleggelse av sykkelveg oppover og sykkelfelt nedover. | |
