| dc.description.abstract | Bygge- og anleggsbransjen har de senere årene opplevd en negativ utvikling og et vesentlig produktivitetsfall sammenliknet med annen næring. Bransjen er preget av ineffektivitet, forsinkelser og feil. Sløsing er en trussel mot effektive byggeprosesser og må reduseres. Begrepet sløsing ble innført gjennom Toyota Production System og deres produksjonsteorier har senere blitt benyttet i byggebransjen, både i prosjektering og produksjon. Det viser seg at tradisjonelle planleggingsmetoder ikke er tilstrekkelig, med ved å benytte prinsippene til Lean kan sløsing unngås.Rambøll implementerte i 2012 en ny prosjektledelsesmodell, og oppgaven tar for seg modellens syvende verktøy, nemlig Visuell Planlegging. I dagens marked stilles det strengere krav fra kundene. Løsningene skal være fleksible og bærekraftige, prosjektene komplekse samtidig som kundens krav gir økt tidspress. Dette medfører økt risiko for feil og misforståelser, og det sløses med tid og ressurser. Oppgaven skal derfor se nærmere på hvordan Visuell Planlegging kan håndtere disse problemene. Følgende forskningsspørsmål besvares, og oppgavens omfang begrenses av disse:1. Hvordan defineres sløsing i prosjektering?2. I hvilken grad bidrar VP til å redusere sløsing i prosjekteringsoppdrag? 3. Hva kan gjøres for at VP skal kunne redusere sløsing ytterligere?Oppgaven tar i bruk kvalitative metoder, og forskningsspørsmålene besvares både gjennom primær- og sekundærdata. Litteratur- og dokumentstudiet utgjør en stor del av oppgaven, der førstnevnte tar for seg relevant litteratur i henhold til oppgavens tema og forskningsspørsmål. Dokumentstudiet gjør rede for verktøyets praksis i casene. Det er også gjennomført intervju fra forskjellige caser, og resultatene er diskutert i henhold til relevant litteratur. Casestudiene omfatter to prosjekter i Norge (Case 1 og 2), samtidig som det er utført intervjuer ved to forskjellige prosjekt ved Rambøll UK, London (Case 3).I henhold til forskningsspørsmål 1 defineres sløsing som enhver menneskelig aktivitet som benytter ressurser, men som ikke skaper verdi. Litteraturstudiet identifiserer kategorier for sløsing som kan oppstå i produksjon på et samlebånd. Gjennom modeller og tidligere forskning har teorien utarbeidet kategorier for sløsing som kan tilegnes prosjekteringsfasen. Oppgaven har identifisert flere likheter mellom resultat og teori i kategoriene for sløsing. Det presiseres at planleggingen av et prosjekt, samt prosjektlederens arbeidsmetodikker og kompetanse, er avgjørende for andelen sløsing som oppstår. Visuell Planlegging vil i stor grad bidra til å redusere sløsing. Verktøyet oppnår sin effekt når det implementeres tidlig i prosjektet og benyttes jevnlig, slik retningslinjene i RPM tilsier. Den visuelle planleggingen har mange fordeler, og er blant annet: tilpasningsdyktig, synliggjør avhengigheter mellom fagene, skaper flyt i prosessene, unngår grensesnittsproblematikk, felles forståelse og eierskap til prosjektet, økt internt samarbeid, økt indre effektivitet samtidig som verktøyet reduserer sløsing. Verktøyet kan også håndtere mer eller mindre alle kategorier for sløsing, utenom technological solutions. I forbindelse med å besvare forskningsspørsmål 3 har oppgaven identifisert enkelte forbedringsområder for verktøyet. Retningslinjene til RPM er i enkelte tilfeller villedende, noe som medfører at aktørene vegrer seg for å ta i bruk verktøyene. En fasilitator kan benyttes slik at prosjektteamet veiledes i hvordan og når verktøyet skal tas i bruk. Slik forankres også RPM og verktøyet i prosjektene. Det viser seg at den elektroniske versjonen er verktøyets svakhet, da den oppleves som lite brukervennlig. Ved å kombinere modeller som bygger på Lean, kan den visuelle planleggingen forbedres slik at verktøyet kan redusere sløsing ytterligere. Når prosjektene er ferdigstilte ville det vært fordelaktig å se nærmere på hvordan verktøyet ble benyttet gjennom et helt prosjekt. Slik kan aktørene ta læring av foregående prosjekt og optimalisere prosessene i fremtidige prosjekt. Det vil være spesielt interessant å sammenlikne case 1 og 2, for å se hvilken effekt Lean har hatt på den visuelle planleggingen. Det kan også være fordelaktig å se nærmere på hvilke element som kan benyttes fra andre modeller og verktøy for å redusere sløsing ytterligere. Videre vil det også være interessant å se hvordan verktøyet fungerer i kombinasjon med interaktive verktøy. Det videre arbeidet bør også se nærmere på hvordan den elektroniske versjonen kan forbedres. | nb_NO |
