KLR i samferdselsprosjekter: Et verktøy for fremtiden

Abstract

Tvister av ulike slag er et velkjent fenomen i byggebransjen og kan beslaglegge betydelige ressurser. Det kan derfor være store besparelser tilknyttet en mer smidig og preventiv tilnærming til disse. Hensikten med denne rapporten er å evaluere hvordan bruk av konfliktløsningsråd (KLR) i Statens vegvesens (SVV) prosjekter har fungert som kontinuerlig tvisteløsningsorgan. Den skal også belyse fokusområder og foreslå hvordan KLR kan forbedres. Rapporten kan være med på å danne grunnlaget for videre forskning på et interessant område som til nå er lite behandlet i Norge.En litteraturstudie er utført for å kartlegge tidligere bruk av KLR og dermed danne et sammenligningsgrunnlag. Det finnes svært begrenset norsk litteratur om temaet, noe som skyldes at KLR er et relativt nytt fenomen i Norge. Tilsvarende internasjonale metoder for tvistehåndtering er derfor inkludert i litteraturstudiet.For å finne ut hvordan KLR har fungert er det foretatt 18 intervjuer fordelt på prosjektene E6 Trondheim ? Stjørdal og E18 Bjørvika. Informantene representerer byggherre, entreprenør og rådsmedlemmer i KLR. Observasjon av møtene mellom KLR og kontraktspartene er gjennomført for å supplere inntrykk fra intervjuene. På grunnlag av bekymringslistene fra E6 Trondheim ? Stjørdal er det utført en dokumentanalyse. Analysen har til hensikt å se hvilke saker som går igjen og hvordan løsningen med bekymringslistene har fungert. Totalt danner 64 ulike bekymringsmeldinger grunnlaget for denne analysen.Analysen av bekymringslistene viser at disse har en preventiv effekt hvis de benyttes riktig. Statistikken som er utarbeidet viser at å lufte bekymringer som Info-sak fører til at 77 % blir løst uten å eskalere til A-sak.Resultatene fra intervjuene viser at informanter fra E18 Bjørvika er mer fornøyd med hvordan KLR har fungert i prosjektet enn informantene fra E6 Trondheim ? Stjørdal. En viktig forskjell er at førstnevnte prosjekt har benyttet prosjektintegrert megling. Rådet i E18 Bjørvika består av to jurister og én ingeniør, til forskjell fra E6 Trondheim ? Stjørdal som har to ingeniører og én jurist.Siden det i bransjen synes å være knyttet en del skepsis til KLR, er det viktig å informere om og avmystifisere ordningen. Erfaringsoverføring er viktig å benytte seg av for å informere om fallgruver og fokusområder ved KLR. Et eksempel på en faktor som bidrar til skepsisen, er at det foreligger lite informasjon angående kostnadene forbundet med rådet.KLR er fortsatt i startgropen i Norge og har naturligvis en rekke forbedringspotensialer. For at rådet skal fungere i prosjekter er prosessen rundt sammensetting av rådet helt avgjørende. Arbeidet med rapporten har vist at personlige egenskaper til rådsmedlemmene og kontraktspartene spiller en svært stor rolle. Det er derfor viktig å prioritere utvalgsprosessen og gjøre en nøye evaluering av de potensielle rådsmedlemmene.