Duktilitet av lettbetong

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg tiltak for å øke duktiliteten til lettbetong og studere effekten av disse tiltakene. Bakgrunnen for dette er lettbetongens sprøe oppførsel ved trykkbrudd. Denne bruddtypen er ikke ønskelig på grunn av at det forekommer lite forvarsel før et eventuelt brudd oppstår. For å undersøke hva som kan bidra til økt duktilitet er det i dette prosjektet testet tre forskjellige fibertyper. Åtte bjelker har blitt produsert med fire forskjellige resepter. Hver resept består av to bjelker, der ett bjelkepar er uten fiber, ett med Dramix 65/60, ett med KrampeHarex 35/0,55H og ett bjelkepar med basaltfiber. Alle bjelkene ble produsert med tilsvarende dimensjoner og armeringsmengde. For å kunne fremstille ett trykkbrudd uten bidrag fra armering er det ingen tverrarmering og ingen trykkarmering i midtsonen av bjelkene. Det vil dermed ikke være noen omsluttningseffekt fra armeringen i bruddsonen. Prosjektet inneholder ett litteraturstudium hvor det er lagt vekt på lettbetong, fiber og duktilitet. Det er utført detaljerte beregninger av bjelkene etter Eurokode 2, og resultatene av bjelketestene er analysert både mot beregningene, og mot de andre bjelkeresultatene.Disse testresultatene viser at fiber gir økt duktilitet til lettbetong. Resultatene viser at fibrene gir to forskjellige grader av duktilitet. Av de forskjellige fibertypene kom Dramix 65/60 ut med best resultat, mens basaltfiberen kom dårligst ut. Dramix 65/60 ble aktivisert på et tidligere tidspunkt etter brudd enn basaltfiberen og opprettholdt dermed kapasiteten bedre. KrampeHarex 35/0,55H gav forskjellige resultater etter brudd og det kan ikke trekkes noen konklusjoner ut ifra denne fibertypen. Ingen av tiltakene bidro til å opprettholde kapasiteten etter brudd. Dette betyr at fibrene ikke vil gi særlig stor grad av duktilitet hvis kreftene ikke kan omfordeles.