Livssykluskostnadsanalyser og klimagassregnskap for kulturhistoriske bygninger

Abstract

Livssykluskostnadsanalyser og klimagassregnskap er verktøy som er mye brukt innen bygg- oganleggsektoren. Etter som en får stadig flere og forskjellige typer bygninger av kulturhistorisk verdi, så økes kompetansekravet for å kunne håndtere disse bygningene på en god måte både økonomisk, miljømessig og med tanke på dets kulturhistoriske verdi. Her vil livssykluskostnadsanalyser og klimagassregnskap være verktøy som vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere tiltak på disse bygningene. Oppgaven har sett på teorien bak disse verktøyene og analysert denne mot teoretiske problemstillinger disse verktøyene kan møte ved direkte implementering. Det er blant annet sett at det er nødvendig med en klar rollefordeling i organisasjonen slik at de ulike aktørene og nivåene er inneforstått og arbeider mot de samme målene ved bruk av livssykluskostnadsanalyser og klimagassregnskap. Eldre bygningsmaterialer og –konstruksjoner i bygningene vil kunne skape utfordringer, og det er derfor ikke mulig å ha en direkte overført implementering av verktøyene. En må blant annet ta hensyn til kompetansenivået i prosjekteringen og tilgang til eldre bygningsmaterialer og kompetente fagarbeidere. I tillegg vil det være formelle restriksjoner gjennom offentlige vernevedtak, samt uformelle restriksjoner gjennom gjeldene bygningsvernprinsipper når private initierer slike prosjekt på egen hånd. Det vil derfor være nødvendig å se på hver enkelt bygning individuelt, da det er sin egen historie og tilstand. En slik spesifisert tilstandsvurdering vil også være med på å danne et godt grunnlag for å gi en god beslutningsdokumentasjon gjennom livssykluskostnadsanalyser og klimagassregnskap.Siste del av oppgaven er et case som tar for seg en kulturhistorisk bygning i Trondheim: Tronka.Det er her sett på erfaringer som er gjort i rehabiliteringsprosessen, samt i tiden etter at bygget ertatt i bruk. Bygningen fremstår i dag som et moderne og attraktivt kontorlokale, som har en leiepris i samsvar med markedsprisen i området. Det er gjort livvsykluskostnadsanalyser for prosjektet som viser at det i tillegg til å ivareta den kulturhistoriske verdien på en god måte, også ivaretar en god totaløkonomi for bygget. En utfordring ved kulturhistoriske bygninger er å bruke verdien som er i bygget, og ta i bruk nyskapende løsninger for å få frem denne verdien til andre aktører. Her vil for eksempel kostnadsdekkende husleie være en faktor som vil variere etter lokaliseringen til den kulturhistoriske bygningen. Ved å innehente flere erfaringstall fra slike bygninger vil en kunne få et større grunnlag for å vurdere hvordan livssykluskostnadsanalyser og klimagassregnskap vil påvirke beslutningene for å utføre tiltak på kulturhistoriske bygninger.