| dc.description.abstract | Statens vegvesen har fått krass kritikk for å fjerne gangfelt med sebrastriper. Mange gangfelt i Norge er vurdert opp mot spesifikke retningslinjer som finnes i håndbok 270 Gangfeltkriterier. Som et resultat har noen gangfelt blitt fjernet fordi kravene for oppmerking ikke er tilfredsstilt.
Spesielt Norges Blindeforbund har reagert kraftig, da fjerning av gangfeltene gjør fremkommeligheten for deres brukere betraktelig vanskeligere.
Designerens oppgave har med bakgrunn i denne problemstillingen vært å utforme et trafikksikkert og universelt utformet krysningspunkt - et såkalt tilrettelagt krysningspunkt. Det var fra oppdragsgivers side ønskelig med et fysisk produkt. Resultatet av dette prosjektet er ment som et innspill til gjennomgangen av den nevnte håndboken med hensyn til fremkommelighet og sikkerhet for alle brukergrupper.
I første del av prosjektet ble det lagt vekt på å sette seg inn i problemstillingen rundt krysningspunkt, blant annet hvorfor sebrastriper i noen tilfeller blir sett på som et farligere alternativ enn ingen oppmerking. Det ble også gjort research på eksisterende løsninger og deres effekt.
Videre ble de ulike problemområder identifisert. Disse ble kategorisert som kommunikasjon, kultur, kunnskap, kontekst, trygghet og fysiske forutsetninger. Bruker-behovene hørsel, syn, forståelse, bevegelse og styrke ble også analysert. Det ble også avdekket forhold som spiller inn på ulike løsninger, så som strøm og snøfall.
I idégenereringen ble det i utgangspunktet gått bredt ut, da det ikke var satt noen begrensninger for oppgaven. Etter hvert ble oppgaven begrenset til å gjelde krysningspunkt på trafikkerte veger med høy fart (50-og 60-sone), få fotgjengere og ingen strømtilgang. Det skal heller ikke være andre krysningsalternativ i området. Et godt eksempel på aktuelle vegstrekninger vil være landeveger.
Fra idégenereringen ble tankene rundt bruk av sinusriller, hvit asfalt, uro og interaktive skilt tatt videre. Dette er idéer som spiller på ulike sanser gjennom taktilitet, visuelle signaler og lyd.
Løsningskonseptene ble så evaluert, og idéen om en slags portal med integrert uro for å signalisere krysningspunkt ble tatt videre. Det blir samtidig gjort oppmerksom på at for å kunne etablere et trafikksikkert og universelt utformet krysningspunkt vil det ikke være tilstrekkelig med kun portalene. En kombinasjon av løsninger vil være nødvendig, men det blir valgt å videreutvikle portalen da de andre forslagene baserer seg på eksisterende løsninger, og derfor krever mindre arbeid for å kunne gjennomføres. Konklusjonen var da at portalen hadde størst utviklingspotensiale, og denne ble derfor tatt til konseptutviklingsfasen.
Designprosessen har bestått av flere iterasjoner med stadig informasjonsinnhenting, idégenerering og analyse. Involvering av brukere gjennom fokusgrupper og kommunikasjon med eksperter på området har vært essensielt for vurderingen av ulike løsninger.
Portalen ble utviklet fra skisse, via papirmodell til funksjonsmodell. En modell i fullskala som kunne plasseres langs vegen var avgjørende for å kunne evaluere konseptet på dette stadiet. Modellen ga et tydelig inntrykk av hvordan portalen ville kunne oppfattes.
På søken etter en passende lyd til uroen i portalen har det blitt laget flere modeller på verkstedet. Disse har blitt evaluert i forhold til klang, lydnivå, bevegelse i vind og refleksjon av lys. Det konkluderes med at rustfritt stål vil være egnet da dette ikke reagerer med luft slik aluminium gjør.
Det leveres en total løsning bestående av frittstående produktelementer som er robuste og baserer seg på sanselighet. For å kunne etablere et tilrettelagt krysningspunkt kreves en sammensetningen av ulike konsepter. De aktuelle produktelementene er sinusriller, hvit asfalt og portal. Det er spesielt idéen om portal og lyd som er videreutviklet for Statens Vegvesen. Sammensetningen av disse visualiseres gjennom en minimodell i skala 1:60.
Fokus i prosjektet har vært å finne løsninger som vil fungere under de ulike forholdene som er avdekket, og som tilfredsstiller ulike brukeres behov. | nb_NO |
