Sosialt arbeid og symbolsk kapital i et senmoderne barnevern
Doctoral thesis
View/ Open
Date
2003Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for sosialt arbeid [1394]
Abstract
I første del av Marthinsens avhandling foretar han en bestemmelse av sosialt arbeids forankring, så vel historisk som aktuelt. Dette vil ha stor betydning for et fag som i Norge inntil ganske nylig har vært et profesjons- og studiefag på midlere nivå, og utpreget flerdisiplinært. En viktig del av Marthinsens prosjekt er å legge en ny plattform for det sosiale arbeidets selvfortolkning og virkelighetsfortolkninger. Denne plattformen er dels sosialfilosofisk og historisk , der sosialt arbeid vokser fram som en komponent i den moderne individualitetens sosialisering. Dels må sosialt arbeid bli en del av den senmoderne individualiteten, sett som ”Livspolitikk”. I tillegg må grunnlagsproblemene behandles innenfor en historisk epistemologi omkring ’sosiale problemer’. Her trekker Marthinsen inn tradisjonsrik avvikssosiologi samt filosofisk og sosiologisk fenomenologi. Fremfor alt legger han vekt på en kultursosiologisk vinkling etter mønster av Pierre Bourdieu. Dette innebærer at fortolkningene av fenomenene preges av en senmoderne relativisering.
I den andre delen presenterer Marthinsen sin empiri, hvor hovedgrepet er å lage en sosialhistorisk motstilling av barnevern fram t.o.m. 1980tallet, og sosialt arbeid slik det arter seg utover 1990tallet.. Dette fremstår som overgangen fra en langvarig tradisjon med barnevern som moralsk kritisk, og regulerende i barns og unges oppvekstbetingelser med fordømmelser og inngrep - over til en ny tid med krevende og positivt engasjement i at barn og foreldre skal lykkes i oppdragelse, skolegang, fritid og selvaktualisering. Dette kan også sees som en motsetning mellom tilpassning og emansipasjon, eller mellom innordning og (selv)danning.