| dc.description.abstract | Det foreliggende forskningsarbeidet består av fem delstudier, tilsvarende avhandlingens fem artikler. Alle artiklene omhandler 10. klasseelevers bruk av kognitive og metakognitive strategier, først og fremst knyttet til tekstforståelse og tekstlæring, men også til skolearbeid generelt. I tråd med Weinstein, Husman og Dierking (2000) avgrenses kognitive læringsstrategier i forbindelse med arbeid med tekster til å omfatte målrettede, fleksible handlinger eller tanker som er direkte knyttet til innformasjonsprosessering av tekstinnholdet. Kognitive læringsstrategier bruker en for å tilegne seg, organisere og utdype informasjon på best mulig måte og for å gjøre informasjonen mest mulig meningsfull. Metakognitiv strategibruk innebærer at den som lærer reflekterer over og evaluerer læringsprosessen ved å overvåke og kontrollere at de kognitive strategiene fører til at de oppsatte målene for oppgaven blir nådd, og at forståelse og læring faktisk finner sted. Videre omfatter metakognitiv strategibruk regulering, som for eksempel når leseren finner ut at han bør skifte fra en strategi til en annen og mer effektiv strategi. En snakker gjerne om at tekstlæring er selvregulert i den grad leseren bruker et repertoar av strategier på en fleksibel måte for å kontrollere, overvåke og regulere sin egen forståelse av tekstinnholdet når en lærer fra ulike tekster (Hacker, 1998). Overvåkingen og reguleringen av forståelses- og læringsprosessen anses av flere forskere å være selve hjørnesteinen i selvregulert læring (Butler & Winne, 1995).
I tre av delstudiene (Artikkel I, IV og V) er det overordnede temaet målingsproblematikk i forbindelse med generelle og kontekstspesifikke selvrapporeringer av 10. klasseelevers kognitive og metakognitive strategibruk. To av delstudiene (Artiklene II og III) tar for seg substansielle spørsmål knyttet til individuelle kognitive og kontekstuelle komponenter som en kan anta spiller viktige roller i elevers anvendelse av strategier og for elevers forståelse og læring fra tekst. I fire av delstudiene deltok ca 270 elever ved til sammen 12 ungdomsskoler. Utvalget som beskrives i Artikkel II (Samuelstuen & Bråten, under trykking) besto av 78 elever ved fire av disse ungdomsskolene.
I den ene av de to substansielle delstudiene (Artikkel II; Samuelstuen & Bråten, under trykking) er fokus rettet mot betydningen av elevenes strategibruk og andre individuelle kognitive betingelser for tekstforståelse, nærmere bestemt elevenes forkunnskaper og ordavkoding. I denne studien ble strategibruken undersøkt kun i sammenheng med en lesekontekst, der elever (78 elever ved fire ungdomsskoler) leste en autentisk tekst i samfunnskunnskap, og der formålet var å lese for å forberede seg til en prøve. Selvregulering er imidlertid karakterisert ved at elever varierer strategibruken avhengig av situasjonen. En anså det derfor som viktig også å undersøke elevers strategibruk under ulike kontekstuelle betingelser, dvs. i ulike typer lesekontekster som elevene til daglig møter i skolen. En varierte derfor leseformålet for å finne ut av hvilken betydning dette hadde for elevenes strategibruk. Omtrent 270 elever ved 12 ungdomsskoler leste samme tekst, men med ulike leseformål (3 ulike leseformål; 4 skoler for hvert leseformål). Artikkel III (Bråten & Samuelstuen, 2004a) retter søkelyset mot denne problematikken, samtidig som også denne studien belyser elevenes forkunnskaper om emnet i teksten de blir bedt om å lese. Her undersøker en imidlertid hvordan denne kunnskapen modererer den effekten som de ulike leseformålene har på strategibruken. I denne sammenhengen ble det først utført konfirmerende faktoranalyser av elevenes rapporteringer av strategibruk. Disse analysene ga støtte til den teoretiske kategoriseringen av generelle læringsstrategier som er gjort av amerikanske forskere. I tråd med Weinsteins teoretiske inndeling (Weinstein et al., 2000; Weinstein & Mayer, 1986) identifiserte forfatterne de samme fire kognitive og metakognitive strategikategoriene: memorering, elaborering, organisering og overvåking. Dataene, som ble samlet inn ved hjelp av instrumentet en utviklet for å måle elevenes strategibruk i de substansielle studiene (Tekststrategier; TS), ble i Artikkel V (Samuelstuen, 2004b) ytterligere validitetsprøvd. Det ble her påvist lovende psykometriske egenskaper ved de kontekstspesifikke selvrapporteringene. | nb_NO |
