Hvem tar ansvaret? : teknologers bidrag til en mer bærekraftig verden

Abstract

Samfunnet og verden står foran store miljø- og klimautfordringer. Ingeniører og arkitekter representerer viktige yrkesprofesjoner som kan bidra til et mer bærekraftig samfunn. Ingeniører og arkitekter utvikler og lager teknologiske løsninger som samfunnet trenger og har behov for. De har relativt sett en større påvirkningskraft enn mange andre yrker når det kommer til miljø- og samfunnsutfordringer. I hvilken grad er miljøkunnskap og miljøbevissthet en del av utdanningen til ingeniører og arkitekter? Denne oppgaven undersøker to teknologiutdanninger på NTNU, henholdsvis masterprogrammet i Sustainable Architecture og Energi og miljø-utdanningen. Oppgaven ser på hvordan undervisningsansvarlige fra de to utdanningene forstår og vektlegger begrepene «bærekraft» og «miljøkunnskap», og hvordan disse begrepene ‘oversettes’ til kunnskap som skal læres bort i utdanningen. Videre undersøker jeg om undervisningsansvarlige er opptatt av å lære studentene om yrkesprofesjonens samfunnsansvar. Jeg har tatt i bruk innrammingsperspektivet til Michel Callon (1998) for å belyse oppfatningene. Hvordan rammes miljøkunnskap inn blant mine informanter? For å undersøke dette har jeg tatt utgangspunkt i kvalitative intervjuer av undervisningsansvarlige. Hovedkildene mine har vært intervjuer med seks informanter. Disse var fra utdanningen Energi og miljø, masterprogrammet i Sustainable Architecture og den femårige arkitektutdannelsen fra NTNU. I tillegg til dette har jeg analysert internettsidene til studieprogrammene. Jeg har brukt analysearbeidet til Margrethe Aune (1996) med utgangspunkt i Grounded Theory for å bearbeide datamaterialet. Jeg har undersøkt hvordan internettsidene til de to utdanningene beskriver disse begrepene og om samfunnsansvar er et tema her. Jeg fant at innrammingene av miljø og bærekraft på SA-studiets internettside handlet om en overgripende «nullutslippsramme». På internettsiden til EM-studiet fant jeg derimot at miljø ble forstått som en «teknologisk innramming». Jeg fant også eksempler på innramminger av en større samfunnssammenheng på begge internettsidene. Videre fant jeg i denne oppgaven at «bærekraft» og «miljø» ikke var lett å definere, verken i tidligere forskning eller blant mine informanter. Informantene rammet inn disse begrepene på samme måte som nettsiden, men at forskjellen lå i samfunnsansvaret som de ikke så som deres oppgave å integrere i utdanningen. Felles for informantene var at de rammet inn studentene som «miljøbevisste». Oppgaven viser at samfunnsansvar ble eksternalisert av de undervisningsansvarlige og at bærekraft og miljø hovedsakelig ble rammet inn som teknologiutvikling.