| dc.description.abstract | I denne utredningen har vi gjennomført en analyse av skandinaviske aksjefond, i tidsperioden 2002 til og med 2011, og sett på hvordan den risikojusterte bruttomeravkastningen henger sammen med forvaltningshonoraret. For å estimere aksjefondenes meravkastning, anvendes 3-faktormodellen til Fama og French (1993) og 4-faktormodellen til Carhart (1997). Hovedfokus blir lagt på 3-faktormodellen, mens det kontrolleres mot 4-faktormodellen.
Vi starter oppgaven med en fremstilling av potensielle hypoteser, og tilhørende forklaringer. Oppgaven tar videre for seg aksjefond og forvaltningshonorar, før relevant litteratur om markedeffisiens og porteføljeteori blir fremstilt. I lys av problemstillingen trekker vi frem relevant forskning innenfor temaet vi forsker på. Spesielt viktigheten av forskningen til Gil-
Bazo og Ruiz-Verdú (2009), som viser til en signifikant negativ sammenheng mellom risikojustert bruttomeravkastning og forvaltningshonorar for amerikanske aksjefond.
Vi finner negativ sammenheng i Danmark og Norge, mens Sverige viser til en signifikant positiv sammenheng. Totalt gir analysen en signifikant negativ sammenheng i Skandinavia. Vi gjennomfører analysen ved bruk av Eurofidais (2012) landsspesifikke markeds- og faktorestimater, i tillegg til å kontrollere og sammenligne mot French’ (2013) europeiske faktorer. De største forskjellene fremkommer for Skandinavia. Her endres sammenhengen fra negativ til positiv. For hvert enkelt land viser resultatene samme sammenheng, dog ikke like sterk. For Norge kjører vi også en ekstra analyse ved bruk av Bernt Arne Ødegårds (2013) faktorestimater for å dra paralleller til Sølbergs (2010) funn. 3-faktormodellen viser en negativ sammenheng, noe også Sølberg viser til.
Alfa er grunnleggende for hovedanalysen, og blir derfor diskutert opp mot hypotesen om effisiente markeder, og om forvalter kan oppnå positiv risikojustert meravkastning. Vi finner at 91 av 164 fond viser til positiv alfa. Et fåtall viser seg å være signifikante på 5%-nivå. Tilknyttet delproblemstillingen finner vi en tendens til at aksjefond med prestasjonsbaserte forvaltningshonorar presterer bedre enn aksjefond med fast honorarstruktur.
Vår utredning gir ikke sammenfallende like resultater som tidligere forskning. Resultatene varierer mellom landene, og vi kan derfor ikke konkludere med en felles sammenheng for Skandinavia. Det vi derimot kan, er å påstå at det finnes forskjeller mellom det svenske aksjefondsmarkedet, kontra aksjemarkedet i Danmark og Norge. | no_NO |
