Prising av Contracts for Difference i det nordiske elektrisitetsmarkedet

Abstract

Vi har i denne oppgaven sett på den nordiske strømbørsen Nord Pool ASA, og gjennomført analyser av differansen mellom områdeprisen til Trondheim (T) og systemprisen (S). Motivasjonen bak dette er å lage et prisingsverktøy for Contracts for Difference (CfD), for å kunne kvantifisere risikoen i prisdifferansen for aktørene i Trondheim. Systemprisen er den teoretiske markedsprisen for handel på den nordiske strømbørsen, og er underliggende for handel av finansielle derivater på strømbørsen. Når det oppstår overføringsbegrensninger i strømnettet, kalkuleres det en områdepris. Områdeprisen er det aktørene i markedet må betale. Det kan oppstå differanser mellom disse, noe som representerer en risiko for aktørene. CfD benyttes til hedging av denne risikoen. Det eksisterer ikke slike kontrakter for NO2 (Trondheim), noe som gjør det ekstra interessant å analysere. Utviklingen i strømprisene er ikke-lineær og svært volatil, og de tradisjonelle lineære modellene fanger ikke opp disse egenskapene. Prisene er stasjonære da de inneholder trekk av mean reversion. Vi har derfor benyttet ulike autoregressive modeller for å modellere endring i volatilitet, ved asymmetrisk GARCH- (EGARCH) og GJR-modeller med ulike ARMA-prosesser. Dataserien for T-S kan ikke modelleres direkte, og ble derfor indirekte modellert ved logaritmen til endringen i (S) og forholdet (T/S) i vår analyse av differansen. En tilnærming som tar vare på korrelasjonen mellom T og S, gjør vår analyse av T-S unik. Vår beste modell for systemprisen ble en ARMA(7,7)-GJR-modell, og AR(1)-EGARCH-modell for forholdet T/S. Med utgangspunkt i de estimerte modellene har vi gjennomført Monte Carlo-simuleringer av differanseprisen. Fra simuleringene har vi priset CfDs basert på opsjonsteori av asiatiske og europeiske syntetiske forwardkontrakter.