| dc.description.abstract | Bakgrunn: Anskaffelsesprosedyren "konkurransepreget dialog" ble innført i Norge i 2007. Prosedyren er en dialog mellom oppdragsgiver og potensielle leverandører av prosjekter før tilbudslevering av prosjektet. For å snevre inn feltet er det valgt å se på offentlige bygg- og anleggsprosjekter da disse er underlagt et strengt anskaffelsesregelverk. Ved oppstart av denne oppgaven var, etter det jeg kjenner til, totalt åtte offentlige BA-prosjekter anskaffet etter denne prosedyren i Norge og ytterligere fire var utlyst etter planlegging. Blant annet på grunn av begrensningene i regelverket er den altså foreløpig lite brukt i Norge.
Formål: Anskaffelsesprosedyren er utformet på en måte som gjør den fleksibel å bruke og praksisen viser at måten prosedyren brukes på varierer fra anskaffelse til anskaffelse. Denne studien tar sikte på å kartlegge hvordan prosedyren brukes i Norge og brukernes erfaringer med prosedyren. Til sammenlikning brukes Nederland som eksempel, der erfaringen med bruk av prosedyren er langt større enn i Norge. Ved innføringen var formålet å løse enkelte mangler i andre anskaffelsesprosedyrer, og i hvilken grad disse målene er oppnådd vil bli diskutert.
Metode: Datagrunnlaget for oppgaven er intervjuer av åtte aktører som har benyttet prosedyren. Jeg har også deltatt på dialogmøter og på et foredrag om konkurransepreget dialog. Litteraturstudier og studie av lovverk har også vært viktig datainnsamling. Lite tilgjengelig akademisk informasjon om prosedyren har gjort det nødvendig å bruke relevante alternative teorier. Mangelen på norske studier har vært en utfordring, men har også gjort det motiverende å skrive om prosedyren for å bidra med ny forskning på området.
Resultater: I studiens intervjuer kommer det fram at samtlige informanter er tilfreds med selve dialogen, og de fleste mener at dette har vært et riktig og viktig valg av prosedyre da kommunikasjonen mellom partene startet tidlig i prosjektfasen og ga verdifulle effekter som relasjonsbygging, samhandling, risikodemping og planlegging av prosjektet. Prosedyren kan derimot tilpasses bedre etter de respektive prosjektene.
Konklusjon: Oppdragsgivere bør utforme anskaffelsesprosessen med tanke på å utnytte tilbydernes ressurser og kompetanse best mulig, samt å stimulere tilbydere i større grad til å delta i slike konkurranser. Dette er en kostbar og tidkrevende prosedyre for partene som deltar, og det oppfordres derfor til å bruke den i særlig komplekse tilfeller, noe som står eksplisitt i Forskrift om offentlige anskaffelser. | no_NO |
