| dc.description.abstract | Det Kongelige Utdannings- og Forskningsdepartement har gitt Læringssenteret oppdrag å undersøke knutepunktskolene for hørselshemmede elever på videregående nivå. Oppdraget
ble formidlet videre til Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerutdanning og tegnspråk.
Det ble vektlagt at det skulle være en praktisk orientert undersøkelse med hovedfokus på elevenes opplevelse av opplæringen, og denne rapporten er et resultat av undersøkelsen.
Helhetsinntrykket er at virksomheten ved knutepunktskolene går i riktig retning. Både tunghørte og døve elever synes det er positivt å gå i et ordinært skoletilbud, og de fleste er svært fornøyde med det tilbudet de har. Døve elever sier det er viktig at flere tegnspråklige elever
går på samme skole, slik at disse elevene kan tilhøre et tegnspråklig miljø. Det ser ut som om knutepunktskolene har klart å etablere et slikt miljø, og at det bidrar til sosial trivsel. Elevene opplever også noen utfordringer. Blant annet kommer det frem at manglende tilrettelegging
og kommunikasjon basert på hørendes premisser, fører til at døve elever får problemer med å delta. Det nevnes også at enkelte skoler har stor tolkemangel, noe som fører til at de ikke har tolk i alle timene. Det fortelles også at de tror at enkelte lærere føler seg usikre på hvordan de skal forholde seg til hørselshemmede elever. Derfor mener disse elevene at det er viktig at
lærerne får informasjon om det å undervise hørselshemmede elever. Lærerne er i stor grad enige med elevene.
Lærerne sier at de ønsker mer kompetanse på og veiledning i det pedagogiske arbeidet. Flere sier at de er usikre på hvordan de bør tilrettelegge opplæringen. De savner kontakt med andre lærere som har døve elever og tettere samarbeid med kompetansesentrene. De savner også
pedagogiske verktøy og læremateriell, og på noen skoler mangler de teknisk utstyr. Ledelsen sier at det brukes mye ressurser i forhold til planlegging av timeplaner og individuell opplæring.
De merker også et økende behov for individuelle opplæringsplaner. Rådgiveren er derfor en sentral person i virksomheten. For å støtte lærerens arbeidssituasjon, ser det ut som
om det er hensiktsmessig å organisere virksomheten med en egen avdelingsleder. Opplæring av døve og tegnspråklige elever i den ordinære virksomheten forutsetter noen endringer av skolens praksis. Målrettet skoleutvikling bør også være et fremtidig satsingsområde i knutepunktskolene.
Prosjektrapporten er skrevet av Sigrid Slettebakk Berge, men med god hjelp fra medlemmer i arbeidsgruppa: Astri Holm og Carl Fredrik Dons, som begge er tilknyttet ALT (Avdeling for
lærerutdanning og tegnspråk), og Jon Ekeland som er tilknyttet AHS (Avdeling for helse- og sosialfag) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Vi vil samtidig takke alle elever, lærere, tolker og ledere som har tatt imot oss, og en spesiell takk til elevene for deres spennende fortellinger. | en_US |
