Evaluering av samarbeidsprosjekter i sykepleierutdanningen

Abstract

I statsbudsjettet for 2006 ble det en omlegging av praksisveiledningsmidler til det som kalles «samarbeidsmidler». Midlene skulle benyttes til fellesprosjekter for å fremme samarbeid mellom høgskolene og praksisstedene. I 2009 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en evaluering av samarbeidsprosjekter ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Hedmark (HH) fra og med 2006 til og med 2009. Hensikten med evalueringen var å vurdere hvorvidt samarbeidsprosjektene i perioden fra og med 2006 til og med 2009 har vært hensiktsmessige ut i fra intensjoner i de to høgskolene, samt i brev tilsendt sykepleierutdanningene fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Metode. Samtlige prosjektsøknader og tilgjengelige rapporter fra og med 2006 til og med 2009 ved de respektive høgskolene har blitt gransket. Spørreskjema er sendt ut til samtlige høgskolelærere og sykepleiere som har deltatt i samarbeidsprosjekter fra HiG (n=49) svarfrekvens 73 %, og fra HH (n=98) svarfrekvens 52 %. Deskriptiv statistikk, frekvenser og middelverdier er anvendt for å analysere materialet. Åpne svar har blitt sammenstilt ut i fra likheter og ulikheter tilknyttet hvert av spørsmålene. Resultat. Fra granskingen av søknader til samarbeidsprosjekter framkom det at cirka kr. 500 000,- er blitt bevilget per år. Flertallet av samarbeidsprosjektene har vært innen bachelorutdanningen i samarbeid med helseforetak og de fleste har vært utviklingsprosjekter. De fleste prosjektene ved HiG har hatt fokus på praksisundervisning, mens HH har hatt flest prosjekter med fokus på kunnskapsbasert praksis i sykepleiepraksis. Resultatene fra spørreundersøkelsen viste at relativt få har deltatt på kursene som hadde til hensikt å være til hjelp for å utarbeide prosjektsøknader og å gjennomføre prosjekter. Det er rapportert at samarbeid mellom sykepleiere og høgskolelærere har fungert noe bedre ved HiG enn ved HH. Samarbeid med studentene har blitt angitt som positivt både ved HiG og HH, og studentene har bidratt med faglig kunnskap, erfaringer og kritiske spørsmål. Respondentene har ansett at prosjektene har hatt betydning for studentenes læring. De gjennomførte prosjektene har i høyere grad blitt presentert i praksisfeltet enn i høgskolene. Prosjektene har også blitt presentert i artikler, bokkapittel, seminar, konferanser, samt blitt anvendt i undervisningen til bachelorstudenter. Prosjektledere ved HiG anså at de i høyere grad har fått støtte i prosjektet sammenlignet med HH. Respondentene har ansett at arbeidet med prosjektrapporteringene har vært nyttig og lærerikt samtidig som de opplevde utfordringer og at kravene for rapportering har vært høye. 3 Konklusjon. Evalueringen av samarbeidsprosjektene har gjennomgående vist at respondentene mener prosjektene har hatt positiv betydning for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet, kompetanseutvikling og praksisnærhet i fagutvikling, samt for kvaliteten på sykepleien. Likevel er det noen områder som bør diskuteres og videreutvikles når det gjelder for eksempel type og omfang av prosjektene, forankring i høgskolen og praksisfeltet, samarbeid, person- og veiledningsressurser, samt økonomi og tildeling av midler.