Alle pasienter med hjerneinfarkt eller TIA bør få råd og veiledning om endring i levevaner som kan påvirke lipidprofilen i gunstig retning, slik som økt mosjon, kostendringer og vektreduksjon ved overvekt (*).

C

3

Behandlingsgrenser: Det finnes ingen klare behandlingsgrenser, men alle pasienter med hjerneinfarkt A 1a eller TIA med LDL >2,0 mmol/l bør tilbys statinbehandling hvis ikke kontraindisert.

A

1a

Hos eldre pasienter >80 år er dokumentasjonen vedrørende statinbehandling relativt svak, og individuell vurdering bør foretas.

D

4

Behandlingsmål: Behandlingsmål for lipidsenkende behandling etter hjerneinfarkt eller TIA bør være A 1a LDL <2,0 mmol/l hvis dette kan oppnås uten bivirkninger.

A

1a

Hos pasienter med meget høy samlet kardiovaskulær risiko inkludert diabetikere, kan lavere behandlingsmål vurderes (**).

B

1b

Hos pasienter med bivirkning av statinbehandling kan doseringen reduseres til den dosen som tolereres for å unngå seponering.

B

2b

Pasienter som behandles med et statin når de får hjerneinfarkt eller TIA, bør kontinuere behandlingen gjennom hele akuttfasen (ev. via nasogastrisk sonde).

A

1b

Alle pasienter med hjerneslag eller TIA bør få råd og veiledning om endringer i levevaner som kan redusere blodtrykket, som økt mosjon, vektreduksjon ved overvekt, og redusert saltinntak, (*).

C

3

Behandlingsgrenser: Det finnes ingen klare behandlingsgrenser, men alle hjerneslag- og TIA-pasienter med blodtrykk (BT) ≥140/90 mmHg bør få medikamentell BT-senkende behandling hvis det ikke gir alvorlige bivirkninger.

A

1a

BT-senkende behandling kan også vurderes hos pasienter med BT <140/90 mmHg, og bør spesielt vurderes hos yngre og pasienter med spesielt stor vaskulær risiko.

A

1a

BT-senkende behandling bør også tilbys eldre pasienter >80 år med BT >140/90 mmHg.

A

1b

Behandlingsmål: BT-senkende behandling etter hjerneslag og TIA bør ha som mål å oppnå BT <140/90 mmHg, og hos yngre pasienter og pasienter med spesielt stor vaskulær risiko bør behandlingsmålet være <130/80 mmHg hvis dette kan oppnås uten bivirkninger.

D

4

Medikamentvalg: Eksisterende dokumentasjon gir ikke grunnlag for å gi sterke anbefalinger om valg av medikamenter. Som regel er en kombinasjon av flere medikament-typer nødvendig for å nå behandlingsmålet.

D

4

Betablokker i BT-senkende behandling etter hjerneslag og TIA har svak dokumentasjon og bør ikke være førstevalget, men bør benyttes hvis det foreligger andre indikasjoner for betablokker eller hvis det er nødvendig med kombinasjonsbehandling med betablokker for å nå behandlingsmålet.

D

4

Pasienter med gjennomgått hjerneblødning bør tilbys BT-senkende behandling.(*)

A

1a

Pasienter med gjennomgått hjerneblødning bør ha et kosthold med mye frukt og grønnsaker (**).

B

2b

Pasienter med gjennomgått hjerneblødning bør unngå høyt alkoholforbruk (***).

B

2a

Alle pasienter med hjerneslag bør få en poliklinisk etterkontroll i spesialisthelsetjenesten 1-3 md etter utskrivelse. Der geografiske forhold gjør dette vanskelig kan etterkontrollen skje hos fastlegen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten via et ambulerende team eller telemedisinsk nettverk.

D

4

Fastlegen er sentral og har hovedansvaret i oppfølgingen av sekundærforebygging etter hjerneslag.

D

4

Oppfølgingen bør ta sikte på å gjennomføre de sekundærforebyggende tiltak som er anført i kapittelet om sekundærforebygging i denne retningslinjen.

D

4

Pasienter med hjerneslag eller TIA som har diabetes mellitus bør få intensiv BT-senkende behandling som inkluderer en ACE-hemmer eller ARB med mål <130/80 mmHg hvis det ikke gir alvorlige bivirkninger.

A

1a

Statinbehandling anbefales til alle pasienter med diabetes og hjerneinfarkt eller TIA. Behandlingsmålet bør være LDL <1,8 mmol/l hvis det ikke gir alvorlige bivirkninger.

A

1b

God glukosekontroll med HbA1c <≤7 % anbefales.

A

1b

Det bør gis veiledning vedrørende fysisk aktivitet, vekt og kosthold.

D

4

Pasienter som er gravide eller ammer og trenger sekundærforebygging etter hjerneinfarkt eller TIA bør behandles i samarbeid med gynekolog.

D

4

Pasienter med gjennomgått hjerneinfarkt eller TIA bør tilbys ASA 75 mgx1 under hele svangerskapet og under amming. Alternativt kan lavdose lavmolekylært heparin gis til uke 12 og så ASA i andre og tredje trimester samt under amming.

C

3

Hos pasienter med hjerneinfarkt eller TIA hvor det foreligger indikasjon for sekundærforebygging med antikoagulasjon, kan lavmolekylært heparin gis til uke 12 og deretter warfarin til uke 35 og lavmolekylært heparin frem til fødsel.

C

3

Det anbefales ikke å bruke statiner under svangerskapet eller amming.

C

3